Utemiljø - beliggenhet
Byggets plassering i forhold til omgivelsene vil kunne innvirke på både energiforbruk og inneklima.
Nabobebyggelsen kan gi både positiv og negativ effekt på energiforbruket. Positiv ved at de kan skjerme mot vind og dermed redusere uønsket infiltrasjon. Negativ fordi de kan skjerme for ønsket soltilskudd. Er skjermingen betydelig gir det økt oppvarmingsbehov og økt behov for elektrisk belysning om vinteren, men kan gi redusert kjølebehov om sommeren.


Websiden kan leses på to måter:
1. Du kan lese siden fra topp til slutt.
2. Du kan benytte deg av innholdsfortegnelsen på høyre side.

Start utemiljø


  Utemiljø - beliggenhet:
  Valg av tomt
  Klimahensyn ved planlegging
  Reguleringsplan
  Trafikkstøy
  Støyberegninger
  Høyspent
  Radon fra grunnen
  Tiltaksnivå for radon
  Oversvømmelse og vanninntregning
  Skjerming mot vind og utnyttelse av soltilskudd
  Forurensning fra naboer

  Miljømerking
   

  Spesielle forhold:
  Skole
  Barnehage

  Andre aktuelle sider:
  Rådgivningstjenesten for skoleanlegg

Materiell prosjektperm
  Websjekklister skole
  Websjekklister barnehage


 

Valg av tomt
Momenter som bør vektlegges og sjekkes ut:

  • Kommunens reguleringsplan
  • Trafikkstøy fra nærliggende bilvei
  • Avstand fra høyspentlinjer
  • Radon fra grunnen
  • Muligheter for oversvømmelse vanninntregning
  • Skjerming mot vind og kjølende drag
  • Utnyttelse av soltilskudd
  • Forurensning fra industri og landbruk

Klimahensyn ved planlegging av skoleanlegg
Rådgivningstjenesten for skoleanlegg har en artikkelen som gir råd om både valg av tomt, plassering av bygninger og utforming av skolens utearealer. Artikkelen er rikt illustrert og viser til flere gode eksempler.
Ole skal begynne på skolen. Han er hardt rammet av astma. Foreldrene er engstelige for hvordan skolegangen kan påvirke sykdommen hans. Klimatilpassing av skoleanlegget vil, foruten å gi ham og de andre elevene økt trivsel, også være med på å avgjøre Oles helse.

Klimahensyn ved planlegging av barnehager


Reguleringsplan
Først fase i prosessen vedr. valg av tomt vil være å ta kontakt med kommunens planavdeling. Her vil man få beskjed om hvilke type virksomhet og aktivitet de ulike områdene er regulert til. De kan også svare på hvilke byggeplaner som er planlagt i de ulike områdene. En tidlig kontakt med reguleringsmyndighetene kan i ettertid spare prosjektet for mange uheldige overraskelser.


Trafikkstøy
Trafikk i området vil påføre bygget problemer i form av støy og avgasser. Dette vil redusere mulighetene for naturlig ventilasjon med vinduslufting og kan gi økt behov for mekanisk ventilasjon, med eller uten kjøling. 
Plassering av luftinntak og valg av filterkvalitet er eksempel på tiltak for å redusere ulempene fra lokale forurensningskilder. I trafikkbelastede områder må man regne med økte utgifter til filterbytte.


Støyberegninger
Støyberegninger bør foretas i prosjekteringsfasen slik at nødvendige støydempende tiltak kan innarbeides i byggeprosjektet.
Skoler og barnehager som skal rehabiliteres, og ikke kan velge beliggenhet, bør foreta en kartlegging av støy i utemiljøet. Resultater fra kartleggingen vil danne grunnlag for materialbruk i fasade og vinduer. Det henvises til tabell som viser grenseverdier for støy i undervisningsrom.


Høyspent
Bygningen skal plasseres i god avstand fra høyspentlinjer. Dette er viktig for å unngå usikkerhet med hensyn til hvor skadelig det er å oppholde seg i elektromagnetiske felt.

Status for hva vi vet i dag. Kilde: Statens Strålevern.
Det er ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at de feltene vi utsettes for i dagliglivet eller i de fleste yrker gir noen form for skader eller sykdommer. Forskningsresultater fra laboratorieforsøk og studier av befolkningsgrupper tyder, samlet sett, ikke på at svake nettfrekvente felt er kreftfremkallende. Men det foreligger likevel noen undersøkelser som kan tolkes som at det er en viss kreftfare. Dette er en usikkerhet som vi må leve med, inntil ny forskning eventuelt gir en avklaring. Dersom slike felt virkelig skulle ha en helsemessig betydning, ser den ut til å være liten. Når det gjelder kreft hos barn er resultatene ikke entydige eller konsistente. Samlet sett anslår undersøkelsene at det kan være en svak sammenheng mellom bolig nær kraftledning og leukemi hos barn. Hvis det er en slik sammenheng, vet man ikke om årsaken er elektriske eller magnetiske felt eller andre forhold. 


Radon
Radon er en gass som avgis fra enkelte bergarter, spesielt alunskifer og visse typer granitt, kan gi økt fare for lungekreft dersom konsentrasjonen i inneluften blir for høy. I radonutsatte bygg er det derfor viktig at bygningskonstruksjonen mot grunnen er tilstrekkelig tett og at det er tilstrekkelig ventilasjon. 
I spesielt radonutsatte strøk i landet kan det foretas radonmålinger på tomten før byggestart. Slike målinger er imidlertid ofte vanskelig å tolke. Om man har mistanke om at det kan være et radonproblem med tomten anbefales det derfor å velge byggetekniske løsninger som reduserer mulig innstrømning av radon fra byggegrunnen uten først å gjøre målinger. Dette blir som regel billigere. Når det gjelder konkrete tiltak mot radon i bygninger, er det Statens Strålevern som er faginstans i Norge.
Les mer om radon på siden til Statens Strålevern.
 

Tiltaksnivå
I eksisterende bygninger hvor årsmiddelverdien for radonkonsentrasjon i soverom eller andre oppholdsrom overstiger 200 Bq/m3, bør det vurderes å gjennomføre tiltak for å redusere konsentrasjonen. Les mer her.

Tiltak ved nybygg
Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk sier om radon:
"Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker som oppholder seg i et byggverk ikke eksponeres for radonkonsentrasjoner i inneluften som kan gi forhøyet risiko for helseskader." 

Veiledningen viser til tiltaksnivået som er anbefalt av Statens strålevern (200 Bq/m³). Les mer her

 


Oversvømmelse og vanninntrengning
Før endelig beslutning om tomtevalg tas, bør tomta besiktes på en regnværsdag for å få et inntrykk av avrenningsforholdene. Vær oppmerksom på at disse kan endres vesentlig ved fjerning av trær. Å legge en lokal bekk i rør kan også endre forholdene i ugunstig retning. Et godt tips er å ta kontakt med fastboende. De sitter ofte inne med gode kunnskaper om muligheter for flom, snøforhold, etc.


Skjerming mot vind og utnyttelse av soltilskudd
Tomtens topograf i påvirker energiforbruket i bygget. Bygget bør plasseres i le i forhold til fremherskende vindretning samtidig som man forsøker å nyttiggjøre solinnstrålingen. For skolebygg som gjerne har store vindusflater er solstrålingen nyttig i den kalde årstiden, men kan gi for mye lys- og varmetilskudd  den varme årstiden. Beplantning med allergisikre løvtrær utenfor vinduene vil gi soltilskudd om vinteren og solavskjerming vår og høst. Landskapsarkitekt bør trekkes inn tidlig i planleggingsprosessen.
Dette er enøk- og miljøtiltak som har god effekt og som enkelt kan innarbeides i byggeprosjektet.


Forurensning fra naboer
Luftforurensningssituasjonen i området får betydning for valg av tekniske løsninger:

  • Balansert, mekanisk ventilasjon
  • Vinduer med støydempende glass
  • Støydempende vegger
  • Tak- og fasadematerialer (korrosjon)
  • Renholdsvennlige flater pga. behov for hyppig utvendig renhold

Topp