Valg av tomt
Momenter som bør vektlegges og sjekkes ut:
- Kommunens
reguleringsplan
- Trafikkstøy fra nærliggende bilvei
- Avstand fra høyspentlinjer
- Radon fra grunnen
- Muligheter for
oversvømmelse vanninntregning
- Skjerming mot vind og kjølende drag
- Utnyttelse av soltilskudd
- Forurensning fra industri og landbruk
Klimahensyn ved planlegging av
skoleanlegg
Rådgivningstjenesten for skoleanlegg har en artikkelen som gir råd
om både valg av tomt, plassering av bygninger og utforming av skolens
utearealer. Artikkelen er rikt illustrert og viser til flere gode
eksempler.
Ole skal begynne på skolen. Han er hardt rammet av astma. Foreldrene er
engstelige for hvordan skolegangen kan påvirke sykdommen hans.
Klimatilpassing av skoleanlegget vil, foruten å gi ham og de andre
elevene økt trivsel, også være med på å avgjøre Oles helse.
Klimahensyn ved planlegging av barnehager
Reguleringsplan
Først fase i prosessen vedr. valg av tomt vil være å ta kontakt med
kommunens planavdeling. Her vil man få beskjed om hvilke type virksomhet
og aktivitet de ulike områdene er regulert til. De kan også svare på hvilke
byggeplaner som er planlagt i de ulike områdene. En tidlig kontakt med
reguleringsmyndighetene kan i ettertid spare prosjektet for mange
uheldige overraskelser.
Trafikkstøy
Trafikk i området vil påføre bygget problemer i form av støy og
avgasser. Dette vil redusere mulighetene for naturlig ventilasjon med
vinduslufting og kan gi økt behov for mekanisk ventilasjon, med eller
uten kjøling.
Plassering av luftinntak og valg av filterkvalitet er eksempel på tiltak
for å redusere ulempene fra lokale forurensningskilder. I
trafikkbelastede områder må man regne med økte utgifter til filterbytte.
Støyberegninger
Støyberegninger bør foretas i prosjekteringsfasen slik at nødvendige
støydempende tiltak kan innarbeides i byggeprosjektet.
Skoler og barnehager som skal rehabiliteres, og ikke kan velge beliggenhet, bør foreta
en kartlegging av støy i utemiljøet. Resultater fra kartleggingen vil
danne grunnlag for materialbruk i fasade og vinduer. Det henvises til
tabell som
viser grenseverdier for støy i undervisningsrom.
Høyspent
Bygningen skal plasseres i god avstand fra høyspentlinjer. Dette er
viktig for å unngå usikkerhet med hensyn til hvor skadelig det er å
oppholde seg i elektromagnetiske felt.
Status for hva vi vet i dag.
Kilde: Statens Strålevern.
Det er ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at de
feltene vi utsettes for i dagliglivet eller i de fleste yrker gir noen
form for skader eller sykdommer. Forskningsresultater fra
laboratorieforsøk og studier av befolkningsgrupper tyder, samlet sett,
ikke på at svake nettfrekvente felt er kreftfremkallende. Men det
foreligger likevel noen undersøkelser som kan tolkes som at det er en
viss kreftfare. Dette er en usikkerhet som vi må leve med, inntil ny
forskning eventuelt gir en avklaring. Dersom slike felt virkelig skulle
ha en helsemessig betydning, ser den ut til å være liten. Når det
gjelder kreft hos barn er resultatene ikke entydige eller konsistente.
Samlet sett anslår undersøkelsene at det kan være en svak sammenheng
mellom bolig nær kraftledning og leukemi hos barn. Hvis det er en slik
sammenheng, vet man ikke om årsaken er elektriske eller magnetiske felt
eller andre forhold.
Radon
Radon er en gass som
avgis fra enkelte bergarter, spesielt alunskifer og visse typer
granitt, kan gi økt fare for lungekreft dersom konsentrasjonen i
inneluften blir for høy. I radonutsatte bygg er det derfor viktig
at bygningskonstruksjonen mot grunnen er tilstrekkelig tett og at
det er tilstrekkelig ventilasjon.
I spesielt radonutsatte strøk i landet kan det foretas
radonmålinger
på tomten før byggestart. Slike målinger er imidlertid ofte
vanskelig å tolke. Om man har mistanke om
at det kan være et radonproblem med tomten anbefales det derfor å
velge byggetekniske løsninger som reduserer mulig innstrømning av
radon fra byggegrunnen uten først å gjøre målinger. Dette blir
som regel billigere. Når det gjelder konkrete tiltak mot radon i
bygninger, er det Statens Strålevern som er faginstans
i Norge.
Les mer om
radon
på siden til Statens Strålevern.
Tiltaksnivå
I eksisterende bygninger hvor årsmiddelverdien for radonkonsentrasjon i
soverom eller andre oppholdsrom overstiger 200 Bq/m3, bør det
vurderes å gjennomføre tiltak for å redusere konsentrasjonen. Les mer
her.
Tiltak ved nybygg
Forskrift om
krav til byggverk og produkter til byggverk sier om radon:
"Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker som oppholder seg i
et byggverk ikke eksponeres for radonkonsentrasjoner i inneluften som
kan gi forhøyet risiko for helseskader."
Veiledningen viser til tiltaksnivået som er anbefalt av Statens
strålevern (200 Bq/m³). Les mer
her
Oversvømmelse
og vanninntrengning
Før endelig beslutning om tomtevalg tas, bør tomta besiktes på en
regnværsdag for å få et inntrykk av avrenningsforholdene. Vær oppmerksom
på at disse kan endres vesentlig ved fjerning av trær. Å legge en lokal
bekk i rør kan også endre forholdene i ugunstig retning. Et godt tips er
å ta kontakt med fastboende. De sitter ofte inne med gode kunnskaper om
muligheter for flom, snøforhold, etc.
Skjerming mot vind og utnyttelse av soltilskudd
Tomtens topograf i påvirker
energiforbruket i bygget. Bygget bør plasseres i le i forhold til
fremherskende vindretning samtidig som man forsøker å nyttiggjøre solinnstrålingen.
For skolebygg som gjerne har store vindusflater er solstrålingen nyttig
i den kalde årstiden, men kan gi for mye lys- og varmetilskudd den
varme årstiden. Beplantning med allergisikre løvtrær utenfor vinduene
vil gi soltilskudd om vinteren og solavskjerming vår og høst.
Landskapsarkitekt bør trekkes inn tidlig i planleggingsprosessen.
Dette er enøk- og miljøtiltak som har god effekt og som enkelt kan
innarbeides i byggeprosjektet.
Forurensning fra
naboer
Luftforurensningssituasjonen i området får betydning for valg av
tekniske løsninger:
- Balansert,
mekanisk ventilasjon
- Vinduer med
støydempende glass
- Støydempende
vegger
- Tak- og
fasadematerialer (korrosjon)
- Renholdsvennlige
flater pga. behov for hyppig utvendig renhold
|