Akustikk
=
læren om lyd

• Ordet AKUSTIKK brukes mest om lydforholdene i et rom
  • God AKUSTIKK er når tale oppfattes lett i hele lokalet
  • God AKUSTIKK er når musikk oppfattes fyldig og varm i hele lokalet
    • Men god AKUSTIKK for tale er ikke det samme som god AKUSTIKK for musikk
• AKUSTIKKEN bestemmes av lyd- reflekterende- og lyd- absorberende flater i rommet

Reflekterende- og lydabsorberende materialer

• Harde og tunge materialer reflekterer lyd
  • Stein, betong, murstein, etc. reflekterer lyd i alle frekvenser og gir mørk etterklang i rommet
  • Spon-, gips-, panel-, etc. reflekterer lyd i mellomtone og diskant- og gir lysere etterklang i rommet
• Myke, porøse og lette materialer absorberer lyd
  • Tykke mineralullmatter, stoppede møbler, personer, etc. absorberer lyd og reduserer etterklangstiden
• Lang etterklangstid forsterker lyden, men for lang etterklang gjør tale utydelig og forsterker all støy
• Akustiske musikkinstrumenter både tåler- og trenger lengre etterklangstid enn tale

LYDMILJØET bestemmes av: støy og etterklangstid

• LYDISOLASJON reduserer støyen
• LYDABSORPSJON reduserer etterklangstiden, lyd og støy
• LYDREFLEKSJON forsterker lyden og øker etterklangstiden, men for lange - og for mange lydrefleksjoner gir uklar lyd og oppleves som støy.
  LYD og STØY

Lyd (og støy) måles i desiBel, (STØY = uønsket lyd)

• dB(A) er en veiekurve som demper særlig de lave frekvenser slik at måleverdien skal samsvare med opplevd lyd.

Etterklangstiden
defineres som "som den tid det tar for et lydnivå i rommet å synke 60 dB"

Etterklangstiden bestemmes av

• reflekterende (harde) flater og
• absorberende (porøse/føyelige) materialer

Betong reflekterer all lyd

• I et tomt rom bygget i betong oppstår det etterklangstider på flere sekunder

Tykk mineralull absorberer all lyd

• Ute i det fri finnes ikke etterklangstid.

Støy i klasserom fra tekniske installasjoner
Plan og bygningsloven av 1997 viser til Norsk Standard 8175:1997 som sier at:

• I undervisningsrom / klasserom / møterom er høyeste grenseverdi for støy fra tekniske installasjoner 32 dB (A)
• I undervisningsrom for syns- og hørselshemmede er høyeste grenseverdi for støy fra tekniske installasjoner 30 dB (A)

Etterklangstid i klasserom
Plan og bygningsloven av 1997 viser til Norsk Standard 8175:1997 som sier at:

• I undervisningsrom og møterom skal etterklangstiden i frekvensområdet 125 - 2000 Hz ikke overstige 0,8 sek.
• I rom hvor syns- og hørselhemmede undervises skal etterklangstiden i frekvensområdet 125 - 2000 Hz ikke overstige 0,6 sek.

Subjektivt om støy og etterklang

• For høreapparatbrukere og CI-opererte er både støy og etterklangstid mer hørbart og langt mer sjenerende enn for normalhørende.

Subjektiv vurdering og optimalisering av de akustiske forhold av rom brukt til opphold, møter, undervisning, etc

• Ingen hørbar etterklangstid
• Ingen hørbar bakgrunnsstøy
• Støysvakt gulvbelegg, helst teppe
• BELYSNING - Er det god nok belysning for munnavlesning?

Alt ovenfor kan måles og bør/skal utføres som en kvalitetssikring

Regulering av etterklangstiden
Etterklangstiden må måles i frekvensområdet 125- til 2000 Hz for riktig etterbehandling

• Den lengste etterklangstiden i frekvensområdet bestemmer absorpsjonsarealet
• Etterklangstiden for frekvensområdet 125- dels 250 Hz bestemmer utforing/nedforing - og/eller tykkelse på absorpsjonsmatte
• Etterklangstiden for 1000- og 2000 Hz bestemmer om det bør brukes porøs- eller membranabsorbent.

Lydabsorbenter i tak

• Til nedforing av platene kan det enten brukes produsentleverte opphengsystem (skinnesystem/"T"-profiler), eller det kan brukes lekter og gerikter
• I skjøtene mellom platene brukes "T"-profiler eller gerikter
• Både Rockwool, Glava og andre produsenter har absorpsjonsplater med forskjellig overflatestruktur og farge.

Lydabsorbsjon på vegg

Lydabsorberende kledning på betongvegg må ha minimum 10 cm utforing. Det brukes porøst pressede absorbsjonsplater med støvfri overflate. Bak platen brukes vanlig mineralullmatte.

Siden lydabsorberende plater har en sårbar overflate må plater som kan skades beskyttes. Beskyttelsen må ha gjennomgående åpninger og kan være:

• Spaltepanel (>10% spalte)

eller

• Perforert eller slisset plate
• Teglhullstein
• Trehullelementer
• etc.

Diagonalabsorbent Diagonalmontering gir bedre absorpsjon enn tilsvarende absorpsjonsareal montert på vanlig måte. Dette gjelder spesielt i bassområdet og metoden kan derfor med fordel anvendes i rom med lang etterklangstid i 125 Hz området.

Etterklangsregulering 
Riktig og feil bruk av absorbenter

Beregninger

Plan og bygningsloven 1997
§ 10-42 TELESLYNGE sier at

• "Rom i publikumsbygning der kommunikasjon med publikum er forutsatt muliggjort ved hjelp av forsterker og høyttalersystem skal være utstyrt med teleslynge.
• Rom med teleslynge skal ved inngangen være tydelig merket for å gjøre publikum oppmerksom på at slikt anlegg er installert"

Å bedre SIGNAL / STØY forholdet

• SIGNALET bedres med
  • God stemme
  • God artikulasjon
  • Jevnt nivå
• BAKGRUNNSSTØYEN reduseres med
  • Lydisolerende vinduer, -gulv, -vegger, -tak
  • Gulvteppe
  • Aktivitet og disiplin
• ETTERKLANGSTIDEN (romklangen) reduseres med
  • å dekke lydreflekterende vegg- og takflater med lydabsorberende materialer
• AVSTANDEN reduseres med
  • fysisk avstand eller tekniske hjelpemidler