|
På disse sidene
omtaler vi det som fagfolk kaller atmosfærisk miljø. Målet er å oppnå god
luftkvalitet med bruk av minst mulig energi.
Ren
og frisk uteluft er en forutsetning for å få ren og frisk luft inne, men
kvaliteten av inneluften er avhengig av mye mer. Luften inne blir
forurenset av brukere, materialer, matlaging, renholdsmidler, osv.
Luftkvaliteten opprettholdes ved hjelp av tekniske installasjoner, men
kan bedres ved bevisst valg av produkter, gode renhold-/hygienesrutiner
og ryddighet.
Sammensetning
Ren luft består i hovedsak
av nitrogen og oksygen samt en mindre andel vanndamp, CO2
og andre gasser. I tillegg inneholder inneluften større eller
mindre mengder uønskede forurensninger. Vi sier at vi har god
luftkvalitet når luften oppleves som frisk og innholdet av
skadelige stoffer er under fastsatte grenseverdier.
Kilde,
www.storenorskeleksikon.no
Websiden kan leses på to måter:
1. Du kan lese siden fra topp til slutt.
2. Du kan benytte deg av innholdsfortegnelsen på høyre side.
|
|
|
Hvordan luften forurenses:
-
Forurensningskilder finnes både inne og ute
-
Det
finnes mange typer forurensninger:
-
I
skoler og barnehager er luktforurensninger fra personene i de ulike rom den
dominerende forurensingen.
-
I
et skolekjøkken og barnehageavdelinger kan det være gasser, damper og lukt fra matlaging.
-
I
en formingssal kan det være avdamping av kjemisk forbindelser fra lim og
lakk.
-
I et stellerom vil
skifting av bleier skape luftforurensning.
-
På avdelinger der det
utføres ulike formingsaktiviteter.
-
Forurensningskildenes plassering i rommet har betydning for hvor
forurenset luften blir der hvor vi puster. I en kjemisal plasseres for
eksempel kjemikaliene i et avtrekkskap for at forurensingene skal fanges
opp før de forurenser oppholdssonen.
-
Ventilasjonsluftmengde og hvor effektivt rommet ventileres har stor
betydning. Oppgaven til ventilasjonen er å fjerne forurensningene. Ulike
måter å ventilere et rom på påvirker hvor effektivt forurensningene
fjernes.
-
I nye bygninger vil
innredning og bygningsmaterialer avgi gass og lukt. Derfor bør
ventilasjonen gå 24 timer i døgnet det første året inntil avgassingen
har avtatt.
-
Renhold har betydning fordi det fjerner forurensnings- og luktkilder,
men det kan også tilføre skadelige stoffer fra vaskemidlene.
-
Mangelfull eller dårlig
brukermedvirkning i skoler og barnehager vil ofte føre til
opphopning av avfall og søppel inne som igjen fører til luftforurensning
inne og dårlig inneklima.
|
Opplevd luftkvalitet
Opplevd luftkvalitet, målt
med enheten decipol, er
en metode for å fastslå luftkvaliteten med hensyn til lukt. Ved hjelp av
denne metoden kan forholdet mellom tilført friskluftsmengde, mengde
tilført luktforurensning og opplevd luftkvalitet i rommet anslås.
Forurensningstilføreselen måles i olf. 1 olf
= luftforurensningen fra
en standard person i termisk balanse i stillesittende arbeid med
hygiene tilsvarende skifte av undertøy hver dag og 1.6 døgn mellom
hver bad/dusj.
Sammenhengen mellom olf og decipol er slik: I ett rom hvor det sitter
en person som avgir 1 olf tilføres 10 liter per sekund med luktfri
friskluft. Opplevd luftkvalitet i dette rommet vil da tilsvare 1
decipol.
Figuren nedenfor viser sammenhengen mellom
ventilasjonsluftmengde og antall misfornøyde personer i et rom som har
en lukttilførsel på 1 olf. Vi ser at ved en luftmengde på 10 l/s så er
det ca. 15% som er misfornøyd med luftkvaliteten. Det er altså dette
luktnivået er valgt som 1 decipol. Ventilerer vi det samme rommet med
5 l/s så ser vi at vi får ca 26% misfornøyde.
Foregangsmannen på dette området er professor Ole Fanger ved
Danmarks tekniske universitet. |
 |
|
|
|
Olf-tabell
Olf er ikke begrenset
til å angi lukttilførsel fra et stillesittende menneske. Ved at
grupper av personer har luktet på luften fra rom med ulik aktiviteter
og materialer og sammenligne dette med lukten fra en person som gir en
olf, er det mulig å karakterisere ulike materialer.
|
|
Stillesittende person |
1 Olf |
|
Aktiv person (lavt nivå) |
4 Olf |
|
Aktiv person (høyt nivå - gymsal /fysisk
aktivitet) |
20 Olf |
|
Røyker ved røyking |
25 Olf |
|
Røyker i gjennomsnitt |
6 Olf |
|
Materialer i kontorer |
0.02–0,95 Olf/m2 gulvareal |
| Klasserom |
0.12–0,54 Olf/m2 gulvareal |
| Forsamlingslokaler |
0.13–1,32 Olf/m2 gulvareal |
|
|
Tabell ovenfor viser at valg av materialer
og brukeradferd har avgjørende betydning for hvor mye det må
ventileres. |
|
Besøk denne
lenken dersom du/dere ønsker mer informasjon om hvordan et
luktekammer kan utformes og brukes i praktisk inneklimaundervisning. |
|
|
|
Bestemmelse av minimum luftmengde |
|
Det fins ingen
lover eller forskrifter som sier eksakt hvor mye ventilasjon som
kreves i et rom, men det er laget veiledninger som angir
minimumsluftmengder. Nedenfor er det angitt hva som kreves i
Arbeidstilsynets veiledninger.
Arbeidstilsynets veiledning 444 stiller krav til luftkvaliteten:
Ventilasjon er nødvendig for å fjerne eller tynne ut forurensninger som
ikke på annen måte kan unngås. Ventilasjon innebærer at forurenset luft
fjernes og erstattes av filtrert uteluft. Siden mange av forurensningene
kan bidra til samme effekter, eksempelvis slimhinneirritasjon, vil
nødvendig luftmengde øke proporsjonalt med samlet forurensningstilskudd.
Dette innebærer at det ikke kan fastsettes en bestemt luftmengde pr. areal
eller pr. person som sikrer tilfredsstillende luftkvalitet. I stedet må
ventilasjonsbehovet vurderes ut fra 3 komponenter knyttet til forurensning
fra:
Nederst på siden finner du en
tabell som viser hvilke luftmengder som
skal brukes.
|
|
|
Opplevd luftkvalitet |
KL.
I |
KL.
2
|
KL.
3 |
Anmerkning |
| |
| Antall misfornøyde i % (PPD) |
|
15 |
20 |
30 |
|
| Luftmengde l/s person |
|
15 |
7 |
4 |
|
Luftmengde l/s m2
Dokumenterte lavemitterende materialer |
|
1 |
0,7 |
0,4 |
Bevisst
materialbruk krever mindre ventilasjon |
| Luftmengde l/s m2
Kjente gode materialer |
|
1,5 |
1 |
0,5 |
Bevisst
materialbruk krever mindre ventilasjon |
Luftmengde l/s m2
Udokumenterte materialer |
|
2 |
2 |
0,6 |
Bevisst
materialbruk krever mindre ventilasjon |
| |
|
|
|
|
|
| CO2 ppm. |
|
800 |
1000 |
1600 |
|
| |
| I tillegg må
det i
lokaler/rom der det finnes forurensende prosesser legges til en
luftmengde for å fjerne forurensningen. |
|
|
|
Grenseverdier
|
| Formaldehyd |
0,1
mg/m3 |
Kilder er ofte: Enkelte
limtyper, sigarettrøyk, udokumenterte sponplater,
møbler/innredninger, osv. |
| |
|
|
| VOC |
0,4 mg/m3 |
Kilder er ofte: Maling,
lakk, lim, hårspray, bonevoks, terpener fra furu,, osv. |
| |
|
Radon |
200 Bq/m3 |
Kilde: Enkelte bergarter
i grunnen |
| |
|
|
| CO, middelverdi over 8
timer |
10 mg/m3 |
Kilde: Eksos fra
forbrenningsmotorer |
| CO, middelverdi over
1 time |
25 mg/m3 |
|
| |
|
|
| Nitrogenoksid, middelverdi
over 1 time |
0,2 mg/m3 |
Kilde: Sveising med
acetylen og eksos fra forbrenningsmotorer. |
| |
|
|
| Oson, middelverdi over 1
time |
0,05 mg/m3 |
Kilde: Kopimaskin |
| |
|
|
| Svevestøv, middelverdi
over 8 timer |
0,04 mg/m3 |
Finfraksjon (0,1 – 2,5
mm)
Kilde: Veitrafikk, forbrenning |
| Svevestøv,
middelverdi over 8 timer |
0,09 mg/m3 |
Sum svevepartikler (0,1
– 10 mm)
Kilde: Som over pluss slipestøv (fra utesko), papirstøv |
| |
|
|
| Asbest |
|
Skal ikke forekomme |
| |
|
|
Kilde: IK-2489
Helsetilsynet. Inneklima, en en veileder
for kommunehelsetjenesten.
Last ned i
Pdf-versjon |
Måling av luftkvalitet
Måling av luftkvalitet er vanskelig fordi
det finnes få eksakte grenseverdier for vanlige forurensninger i romluft.
Det er imidlertid vanlig å bruke CO2 som indikator på luftkvalitet. Det
er ikke CO2 innholdet i luften som er det interessante, men det at CO2
forteller hvor mye frisk luft vi har per person. CO2 måles i ppm.
(antall literCO2/million liter luft). Uteluften inneholder ca. 400 - 450
ppm. CO2. Dersom inneluften inneholder mindre enn 1000ppm. CO2 vil de
fleste mennesker oppfatte luftkvaliteten som god. Dersom du ønsker å få
dette målt kan du ta kontakt med miljørettet helsevern (Helsesjefen) i
den kommunen du bor.
Ved nybygg og fornying kan vi anbefale å
montere permanent CO2 måler som kontinuerlig viser konsentrasjonen.
Ventilasjon
Ventilasjonen har som oppgave å tilføre
frisk luft og fjerne brukt luft slik at luftkvaliteten holdes på ønsket
nivå. Dette kan gjøre på flere måter:
-
Naturlig
-
Mekanisk ventilasjon
-
Mekanisk avtrekk
-
Mekanisk balansert
-
Hybrid
Luften kan tilføres rommet på ulike
måter:
-
Omrøringsventilasjon
-
Fortrengningsventilasjon
Ovennevnte
ventilasjonsløsninger kan du lese mer om på websiden
Tekniske løsninger ventilasjon
Trekk fra ventiler
Det er
viktig å gjennomtenke plasseringen av tilluftsventiler slik at
trekk og ubehag unngås. Innemiljøkartlegging i barnehager og
skoler har vist at det kan
oppstå problemer med trekk i de rom der tilluftventiler
plasseres ved gulv, såkalt fortrengningsventilasjon.
Årsaken er bl.a. at slike ventiler krever et område som ikke
brukes som oppholdssone.
Les mer
Luftinntak
Det er viktig at luften som trekkes inn i
bygningen er renest mulig og ikke unødig varm sommerstid. Filtrering av
luften er alltid nødvendig for at ikke arbeidsplassene skal bli belastet
med støv, men også for å redusere rengjøringsbehovet både i bygningen og
inne i ventilasjonsanlegget.
Utforming av luftinntak:
- Hastigheten gjennom inntaksrist må
være lav slik at lett snø og yr ikke trekkes inn (under 1
meter/sekund)
- Hastigheten bør være jevnt fordelt
over inntaksarealet
- Innenfor inntaksristen bør det være
stort volum slik at snø og andre partikler som trekkes inn kan
sedimentere.
- Luftinntaket må ha lett atkomst og
være tilrettelagt for renhold og være utstyrt med strømuttak og lys.
Elektriske installasjoner/innretninger må være beregnet for fuktig
miljø.
- Inntaket må utstyres med sluk for
drenering av vann som følger med luftstrømmen gjennom inntaksristen.
- Gulvet i hele luftinntaket må
utføres med fall mot sluk.
- Under vanskelige forhold kan det
bruke spesielle rister som bedre hindrer inntregning av snø og vann.
Ulempen vil være at denne løsningen gir mer luftmotstand og dermed
øker energibruken til viftedrift.
- Kunnskap om lokale klimatiske
forhold er viktig ved utforming av luftinntak.
Luftinntak bør plasseres:
- - ikke mot trafikkert gate
eller vareinntak
- - i betryggende avstand og i
gunstig retning i forhold til skorsteiner, luftavkast, lufteledninger
fra kloakk m.v.
- - tilstrekkelig høyt over
bakken til at ikke organiske materialer og annen forurensning fra
grunnen trekkes inn
- - på skyggefulle steder slik at
luften er kaldest mulig om sommeren, ikke tett ned til mørke takflater
utformes slik at det ikke blir tilholdssted for fugler
-
-
plasseres slik at de ikke påfører omgivelsene sjenerende støy.
Kilde:
Veileder 444, Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen.
Ulike løsninger
Bildene nedenfor viser ulike løsninger på
hvordan tilluft og avkast kan plasseres. For hver løsning vil vi nevne noen
momenter som det er viktig å vektlegge.
|
|

Okstad skole i Trondheim
Løsningen er estetisk sett vellykket
med våre øyne, men har noen tekniske svakheter. Luftinntaket er
tårnet til venstre, og det er plassert litt for nær
horisontal takflate. I den varme årstiden på solfylte dager vil
det trekkes inn oppvarmet luft.
Slik løsning krever at det er god drenering i bunnen av
inntakstårnet, og at det er enkel tilgang for inspeksjon og
renhold. |
|