Luft

Websiden er en del av www.aktivhms.no

 

På disse sidene omtaler vi det som fagfolk kaller atmosfærisk miljø. Målet er å oppnå god luftkvalitet med bruk av minst mulig energi.

Ren og frisk uteluft er en forutsetning for å få ren og frisk luft inne, men kvaliteten av inneluften er avhengig av mye mer. Luften inne blir forurenset av brukere, materialer, matlaging, renholdsmidler, osv. Luftkvaliteten opprettholdes ved hjelp av tekniske installasjoner, men kan bedres ved bevisst valg av produkter, gode renhold-/hygienesrutiner og ryddighet.


Sammensetning
Ren luft består i hovedsak av nitrogen og oksygen samt en mindre andel vanndamp, CO2 og andre gasser. I tillegg inneholder inneluften større eller mindre mengder uønskede forurensninger. Vi sier at vi har god luftkvalitet når luften oppleves som frisk og innholdet av skadelige stoffer er under fastsatte grenseverdier.
Kilde, www.storenorskeleksikon.no 

Hvordan bruke sidene

 


Websiden kan leses på to måter:
1. Du kan lese siden fra topp til slutt.
2. Du kan benytte deg av innholdsfortegnelsen på høyre side.

 

Start innemiljø


  Luft:

 

Ren luft
  Hvordan luften forurenses
  Opplevd luftkvalitet
  OLF-tabell
  Bestemmelse av minimum luftmengde
  Ytelseskrav
  Grenseverdier
  Trekk fra ventiler
  Luftinntak

Tekniske løsninger

Spesielle forhold:
  Skole
  Barnehage

Andre aktuelle sider:
  Helse og luft
  NFBIB Mer om luftfiltrering

Materiell prosjektperm
  Websjekkliste skole
  Websjekkliste barnehage


Forurensninger i luften består av:

  • Gasser

  • Damper

  • Partikler (Støv og aerosoler)

  • Lukt

For at luften skal være frisk må innholdet av de ulike forurensningene ligge under et visst nivå. Mange gasser og damper er luktfri, men kan allikevel være skadelige. Partikler kan vi heller ikke oppfatte direkte med sansene våre.


Hvordan luften forurenses:

  • Forurensningskilder finnes både inne og ute

  • Det finnes mange typer forurensninger:

    • I skoler og barnehager er luktforurensninger fra personene i de ulike rom den dominerende forurensingen.

    • I et skolekjøkken og barnehageavdelinger kan det være gasser, damper og lukt fra matlaging.

    • I en formingssal kan det være avdamping av kjemisk forbindelser fra lim og lakk.

    • I et stellerom vil skifting av bleier skape luftforurensning.

    • På avdelinger der det utføres ulike formingsaktiviteter.

  • Forurensningskildenes plassering i rommet har betydning for hvor forurenset luften blir der hvor vi puster. I en kjemisal plasseres for eksempel kjemikaliene i et avtrekkskap for at forurensingene skal fanges opp før de forurenser oppholdssonen.

  • Ventilasjonsluftmengde og hvor effektivt rommet ventileres har stor betydning. Oppgaven til ventilasjonen er å fjerne forurensningene. Ulike måter å ventilere et rom på påvirker hvor effektivt forurensningene fjernes.

  • I nye bygninger vil innredning og bygningsmaterialer avgi gass og lukt. Derfor bør ventilasjonen gå 24 timer i døgnet det første året inntil avgassingen har avtatt.

  • Renhold har betydning fordi det fjerner forurensnings- og luktkilder, men det kan også tilføre skadelige stoffer fra vaskemidlene.

  • Mangelfull eller dårlig brukermedvirkning i skoler og barnehager vil ofte føre til opphopning av avfall og søppel inne som igjen fører til luftforurensning inne og dårlig inneklima.


Opplevd luftkvalitet
Opplevd luftkvalitet, målt med enheten decipol, er en metode for å fastslå luftkvaliteten med hensyn til lukt. Ved hjelp av denne metoden kan forholdet mellom tilført friskluftsmengde, mengde tilført luktforurensning og opplevd luftkvalitet i rommet anslås.

Forurensningstilføreselen måles i olf. 1 olf
 = luftforurensningen fra en standard person i termisk balanse i stillesittende arbeid med hygiene tilsvarende skifte av undertøy hver dag og 1.6 døgn mellom hver bad/dusj.

Sammenhengen mellom olf og decipol er slik: I ett rom hvor det sitter en person som avgir 1 olf tilføres 10 liter per sekund med luktfri friskluft. Opplevd luftkvalitet i dette rommet vil da tilsvare 1 decipol.

Figuren nedenfor viser sammenhengen mellom ventilasjonsluftmengde og antall misfornøyde personer i et rom som har en lukttilførsel på 1 olf. Vi ser at ved en luftmengde på 10 l/s så er det ca. 15% som er misfornøyd med luftkvaliteten. Det er altså dette luktnivået er valgt som 1 decipol. Ventilerer vi det samme rommet med 5 l/s så ser vi at vi får ca 26% misfornøyde.

Foregangsmannen på dette området er professor Ole Fanger ved Danmarks tekniske universitet.
 

Olf-tabell

Olf er ikke begrenset til å angi lukttilførsel fra et stillesittende menneske. Ved at grupper av personer har luktet på luften fra rom med ulik aktiviteter og materialer og sammenligne dette med lukten fra en person som gir en olf, er det mulig å karakterisere ulike materialer.
 

Stillesittende person 1 Olf
Aktiv person (lavt nivå) 4 Olf
Aktiv person (høyt nivå - gymsal /fysisk aktivitet) 20 Olf
Røyker ved røyking 25 Olf
Røyker i gjennomsnitt 6 Olf
Materialer i kontorer 0.02–0,95 Olf/m2 gulvareal
Klasserom 0.12–0,54 Olf/m2 gulvareal
Forsamlingslokaler 0.13–1,32 Olf/m2 gulvareal
Tabell ovenfor viser at valg av materialer og brukeradferd har avgjørende betydning for hvor mye det må ventileres.
Besøk denne lenken dersom du/dere ønsker mer informasjon om hvordan et luktekammer kan utformes og brukes i praktisk inneklimaundervisning.

 


Bestemmelse av minimum luftmengde

Det fins ingen lover eller forskrifter som sier eksakt hvor mye ventilasjon som kreves i et rom, men det er laget veiledninger som angir minimumsluftmengder. Nedenfor er det angitt hva som kreves i Arbeidstilsynets veiledninger.

Arbeidstilsynets veiledning 444 stiller krav til luftkvaliteten:
Ventilasjon er nødvendig for å fjerne eller tynne ut forurensninger som ikke på annen måte kan unngås. Ventilasjon innebærer at forurenset luft fjernes og erstattes av filtrert uteluft. Siden mange av forurensningene kan bidra til samme effekter, eksempelvis slimhinneirritasjon, vil nødvendig luftmengde øke proporsjonalt med samlet forurensningstilskudd. Dette innebærer at det ikke kan fastsettes en bestemt luftmengde pr. areal eller pr. person som sikrer tilfredsstillende luftkvalitet. I stedet må ventilasjonsbehovet vurderes ut fra 3 komponenter knyttet til forurensning fra:

Nederst på siden finner du en tabell som viser hvilke luftmengder som skal brukes.
 


Ytelseskrav, luftkvalitet

Opplevd luftkvalitet KL. I KL. 2 KL. 3 Anmerkning
 
Antall misfornøyde i % (PPD)   15 20 30  
Luftmengde l/s person   15 7 4  
Luftmengde l/s m2
Dokumenterte lavemitterende materialer
  1 0,7 0,4 Bevisst materialbruk krever mindre ventilasjon
Luftmengde l/s m2

Kjente gode materialer

  1,5 1 0,5 Bevisst materialbruk krever mindre ventilasjon
Luftmengde l/s m2
Udokumenterte materialer
  2 2 0,6 Bevisst materialbruk krever mindre ventilasjon
           
CO2 ppm.   800 1000 1600  
 
I tillegg må det i lokaler/rom der det finnes forurensende prosesser legges til en luftmengde for å fjerne forurensningen.
 

Grenseverdier
 

Formaldehyd  0,1 mg/m3

Kilder er ofte: Enkelte limtyper, sigarettrøyk, udokumenterte sponplater, møbler/innredninger, osv.

     
VOC 0,4 mg/m3

Kilder er ofte: Maling, lakk, lim, hårspray, bonevoks, terpener fra furu,, osv.

 
Radon 200 Bq/m3

Kilde: Enkelte bergarter i grunnen

     
CO, middelverdi over 8 timer 10 mg/m3

Kilde: Eksos fra forbrenningsmotorer

CO,  middelverdi over 1 time 25 mg/m3  
     
Nitrogenoksid, middelverdi over 1 time 0,2 mg/m3

Kilde: Sveising med acetylen og eksos fra forbrenningsmotorer.

     
Oson, middelverdi over 1 time 0,05 mg/m3

Kilde: Kopimaskin

     
Svevestøv, middelverdi over 8 timer 0,04 mg/m3

Finfraksjon (0,1 – 2,5 mm)
Kilde: Veitrafikk, forbrenning

Svevestøv, middelverdi over 8 timer 0,09 mg/m3

Sum svevepartikler (0,1 – 10 mm)
Kilde: Som over pluss slipestøv (fra utesko), papirstøv

     
Asbest  

Skal ikke forekomme

     
Kilde: IK-2489 Helsetilsynet. Inneklima, en en veileder for kommunehelsetjenesten.
Last ned i Pdf-versjon
 

Måling av luftkvalitet

Måling av luftkvalitet er vanskelig fordi det finnes få eksakte grenseverdier for vanlige forurensninger i romluft. Det er imidlertid vanlig å bruke CO2 som indikator på luftkvalitet. Det er ikke CO2 innholdet i luften som er det interessante, men det at CO2 forteller hvor mye frisk luft vi har per person. CO2 måles i ppm. (antall literCO2/million liter luft). Uteluften inneholder ca. 400 - 450 ppm. CO2. Dersom inneluften inneholder mindre enn 1000ppm. CO2 vil de fleste mennesker oppfatte luftkvaliteten som god. Dersom du ønsker å få dette målt kan du ta kontakt med miljørettet helsevern (Helsesjefen) i den kommunen du bor.

Ved nybygg og fornying kan vi anbefale å montere permanent CO2 måler som kontinuerlig viser konsentrasjonen.


Ventilasjon

Ventilasjonen har som oppgave å tilføre frisk luft og fjerne brukt luft slik at luftkvaliteten holdes på ønsket nivå. Dette kan gjøre på flere måter:

  • Naturlig

  • Mekanisk ventilasjon

    • Mekanisk avtrekk

    • Mekanisk balansert

  • Hybrid

Luften kan tilføres rommet på ulike måter:

  • Omrøringsventilasjon

  • Fortrengningsventilasjon

Ovennevnte ventilasjonsløsninger kan du lese mer om på websiden Tekniske løsninger ventilasjon


Trekk fra ventiler

Det er viktig å gjennomtenke plasseringen av tilluftsventiler slik at trekk og ubehag unngås. Innemiljøkartlegging i barnehager og skoler har vist at det kan oppstå problemer med trekk i de rom der tilluftventiler plasseres  ved gulv, såkalt fortrengningsventilasjon. Årsaken er bl.a. at slike ventiler krever et område som ikke brukes som oppholdssone.  Les mer


Luftinntak
Det er viktig at luften som trekkes inn i bygningen er renest mulig og ikke unødig varm sommerstid. Filtrering av luften er alltid nødvendig for at ikke arbeidsplassene skal bli belastet med støv, men også for å redusere rengjøringsbehovet både i bygningen og inne i ventilasjonsanlegget.

Utforming av luftinntak:

  • Hastigheten gjennom inntaksrist må være lav slik at lett snø og yr ikke trekkes inn (under 1 meter/sekund)
  • Hastigheten bør være jevnt fordelt over inntaksarealet
  • Innenfor inntaksristen bør det være stort volum slik at snø og andre partikler som trekkes inn kan sedimentere.
  • Luftinntaket må ha lett atkomst og være tilrettelagt for renhold og være utstyrt med strømuttak og lys. Elektriske installasjoner/innretninger må være beregnet for fuktig miljø.
  • Inntaket må utstyres med sluk for drenering av vann som følger med luftstrømmen gjennom inntaksristen.
  • Gulvet i hele luftinntaket må utføres med fall mot sluk.
  • Under vanskelige forhold kan det bruke spesielle rister som bedre hindrer inntregning av snø og vann. Ulempen vil være at denne løsningen gir mer luftmotstand og dermed øker energibruken til viftedrift.
  • Kunnskap om lokale klimatiske forhold er viktig ved utforming av luftinntak.

 

Luftinntak bør plasseres:

  • - ikke mot trafikkert gate eller vareinntak
  • - i betryggende avstand og i gunstig retning i forhold til skorsteiner, luftavkast, lufteledninger fra kloakk m.v.
  • - tilstrekkelig høyt over bakken til at ikke organiske materialer og annen forurensning fra grunnen trekkes inn
  • - på skyggefulle steder slik at luften er kaldest mulig om sommeren, ikke tett ned til mørke takflater utformes slik at det ikke blir tilholdssted for fugler
  • - plasseres slik at de ikke påfører omgivelsene sjenerende støy.
    Kilde: Veileder 444, Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen.

Ulike løsninger

Bildene nedenfor viser ulike løsninger på hvordan tilluft og avkast kan plasseres. For hver løsning vil vi nevne noen momenter som det er viktig å vektlegge.

 

Okstad skole i Trondheim

Løsningen er estetisk sett vellykket med våre øyne, men har noen tekniske svakheter. Luftinntaket er tårnet til venstre, og det er  plassert litt for nær horisontal takflate. I den varme årstiden på solfylte dager vil det trekkes inn oppvarmet luft.
Slik løsning krever at det er god drenering i bunnen av inntakstårnet, og at det er enkel tilgang for inspeksjon og renhold.

 

Bildet viser et luftinntak som nesten går i ett med omgivelsene. Fra inntaket til bygningen går det en nedgravd kulvert

Kulverten vil fungere som en fuktabsorbator (vil puste), dersom den ikke overflatebehandles med diffusjonstett maling. Brukes det diffusjonstett maling er det en risiko for kondensering og fuktoppsamling. En annen risiko ved en slik løsning er muligheten for fuktinntregning fra grunnen. Faren for radoninntregning må også vurderes ved bruk av slike løsninger.
Kulverten bør tilrettelegges med sentralstøvesuger slik at teknisk personell kan utføre effektivt renhold.

 


:Bildet viser hvordan et fuktproblem i et luftinntak måtte løses i ettertid. I brønnen var avløp glemt, slik at vann må pumpes ut med en dykkpumpe. Det medførte også at det må brukes energi til frostsikring.


Topp