Betydningen av lys i læringsmiljø
Moderne belysningsløsninger skaper funksjonelle, ergonomiske og miljøtilpassede arbeidsplasser for både barn, elever og lærere, der det også tas hensyn til hvert enkelt individs behov og forutsetninger.

Belysningen har som oppgave å skape gode synsforhold, stimulere til økt innsats og trygge vår tilværelse. Lys er en betingelse for at vi overhodet skal kunne se noe som helst. For at menneskelig arbeid skal kunne utføres effektivt, nøyaktig og trygt, må det sørges for nok lys, enten i form av dagslys eller elektrisk lys, eller i en kombinasjon.

Bildet viser store vindusflater som gir mye lys til læringsmiljøet.

Websiden kan leses på to måter:
1. Du kan lese siden fra topp til slutt.
2. Du kan benytte deg av innholdsfortegnelsen på høyre side.

Dagslys  
Dagslys er som regel ansett som en positiv innemiljøfaktor. Dette gjelder både selve lysets kvalitet og, i og med at det som regel kommer inn gjennom vinduene, at man får kontakt med omverden. I og med at dagslyset varierer over døgnet og året må man alltid ha kunstig belysning i tillegg.

Rikelig med dagslys vil i mange tilfeller ikke bare være positivt. Store vinduer av ”vanlig type” vil ofte slippe inn for mye solvarme vår, sommer og høst. Uten solavskjerming vil dette kunne gi betydelig overoppvarming som fører til nedsatt konsentrasjonsevne og nedsatt evne til å ta til seg kunnskap. Se vindusløsninger.

Grovt sett består energien i solspekteret av halvparten lys (kortbølget) og halvparten varme (langbølget). En måte å unngå overoppvarming på er å benytte selektive glass som ”slipper dagslyset inn, men holder solvarmen ute”. I dag kan man få vinduer som slipper gjennom bare 25-30 % av solenergien, men ca. 60 % av dagslyset. Utenfra  er det meget vanskelig å se at det er noe spesielt med disse glassene, lysrefleksjon (speiling) er minimal, og innenfra er det ikke mulig å se noen forskjell. Store mengder dagslys som slipper inn kan imidlertid gi problemer med blending på meget solrike dager. Dette kan avverges med innvendig lyse gardiner eller persienner.  Man kan i dag også få spesielle ”dagslyspersienner” som reflekterer dagslyset opp i taket og innover i rommet. På denne måten får man ”blendingsfritt dagslys”.

Kunstig belysning  
Som nevnt må alle rom ha ”kunstig”, elektrisk belysning. Både ut fra energi- og inneklimahensyn er det viktig at det velges ”riktig” belysning. Valg av lyskilder, armaturer og lysstyringssystemer er avgjørende for et godt resultat.

Lyskilder
For innendørs belysning i  r er det i praksis tre typer lyskilder som er aktuelle: Glødelamper, ”vanlige” lysrør og kompaktlysrør (”sparepærer”). Disse lyskildene har forskjellig effektivitet, dvs. forholdet mellom avgitt lysmengde i lumen og effektopptaket i Watt (lm/W): 

Glødelamper        ca. 10 lm/W
Kompaktlysrør   50 –  80 lm/W
Lysrør               60 – 100 lm/W

Av tabellen fremgår det at et kompaktlysrør på ca. 10 W gir like  mye lys som en 60 W glødelampe. Kompaktlysrørene er vesentlig dyrere enn glødelamper, men har til gjengjeld lengre levetid, 8000 timer mot 2500 timer. I de fleste tilfeller er det derfor god økonomi å skifte fra glødelamper til kompaktlysrør. Man må imidlertid ikke uten videre benytte utenlandske økonomiske kalkyler fordi der er standard levetid på glødelamper bare 1000 timer!

Lyskildene ovenfor har forskjellige egenskaper når det gjelder å gjengi farger, og i så henseende er glødelampene best. Kompaktlysrør har farge- temperatur som er meget nær opp til glødelamper. Skifting påvirker derfor i liten grad ”lysmiljøet”.

Vanlige lysrør fås i mange kvaliteter og prisklasser. Beste kvalitet har de såkalte ”fullfargerørene” som gir en meget naturlig fargegjengivelse. Disse rørene er også de mest kostbare, men de har til gjengjeld lengre levetid og har mindre lystilbakegang over tid.

I motsetning til glødelamper må lysrør ha en ”forkopling” for å fungere. Dette er elektriske kretser som krever energi. Tradisjonell forkopling (spole, kondensator og tenner) ”stjeler” ca.  25 % av effekten som skal til for å drive lysrørene. En lysrørarmatur med 2 stk. 36 W rør trekker mao. ikke 72 W, men ca. 90 W (forskjellen på 18 W blir til varme).

I dag er det mer og mer vanlig at lysrørarmaturene har elektronisk forkopling. Denne har bare 5-6 % tap, og i tillegg får rørene ca. 25 % lengre levetid. En annen meget viktig fordel med elektronisk forkobling er at de gir flimmerfritt lys fordi rørene drives med over 30 kHz mot 50 Hz (nettfrekvensen) for tradisjonell forkobling. Forsøk har vist at hjernen registrerer flimring på 50 Hz, og at forekomst av hodepine og øyebesvær har blitt redusert med inntil 50 % ved å gå over til høyfrekvent drift. Andre fordeler med elektronisk forkopling er at utslitte rør slukkes helt istedenfor at de står og blinker. Kompaktlysrør har elektronisk forkobling innebygget i sokkelen.

Lysregulering og styringssystemer

Den enkleste måten å regulere lys på, er å slå det av og på etter behov. Mange undersøkelser viser at man vanemessig skrur på det elektriske lyset om morgenen når man kommer og ”kanskje” skrur det av igjen når man går om ettermiddagen (ofte går vaktmester rundt og slukker lys). På markedet finnes også en rekke styringssystemer som vil være til hjelp for å styre belysningen.
Ved rehabilitering og nybygging vil det være fornuftig å velge automatikk som slukker lyset når rommet er tomt, og som reduserer (”dimmer”) lyset i takt med innfallende dagslys eller når det behov for stemningsbelysning.

Nedenfor er noen løsninger beskrevet:

• Bevegelsessensorer har en føler som reagerer på bevegelse slik at lyset slås på. Etter en gitt tid uten at føleren har merket bevegelse, slås lyset av. Disse anbefales i rom som brukes i korte perioder som WC, boder og ganger.
• Dagslysfølere (fotocelle) reagerer på dagslys og slår på lyset når det er lite dagslys. Dette bør benyttes på all utendørs belysning. Det finnes også pærer med innebygget fotocelle for bruk i utelys.
• Tidsur slår lyset av og på etter klokken og benyttes på steder som skal være opplyst i et gitt tidsrom.
• Dempere eller dimmere demper lyset i glødelamper. Mange ønsker en slik funksjon i oppholdsrom og på kjøkkenet fordi disse rommene brukes til forskjellige aktiviteter. Lysdemping øker glødelampenes levetid og reduserer energibruken. I boliger med eldre anlegg må som regel styringssystemet begrenses til enkle dempeanlegg montert i eksisterende bryterbokser.

Lekeområder og veger/ganger til inngangen/sykkelkjellere etc. som benyttes i mørket bør ha en belysning som jevnt dekker det aktuelle område.

• I trapper og ganger bør det være minst 100 lux.

• I rom med undervisning bør det minst være 300 lux i rommet (på pulten)

• På tavla bør det være minst 500 lux

• Skolelandskap bør ha minst 500 lux.

• Kontorarbeidsplass bør ha minst 500 lux.

• Ved "farlige" arbeidsplasser som ved dreiebenker over komfyr etc. bør det være 500 lux

Luxtabell for undervisningsbygninger og barnehager
Sjekklisten nedenfor er hentet fra temaheftet Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg utgitt av Lyskultur. Kolonnen merknader er supplert med egne erfaringer.
Les mer om veiledere her.