Generelt
Lokalene og uteområdene skal være utformet slik at det skapes et miljø som fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Dette får konsekvenser for både planlegging, tilrettelegging og drift av barnehager, skoler og andre virksomheter som hører inn under forskriften.

Websiden kan leses på to måter:
1. Du kan lese siden fra topp til slutt.
2. Du kan benytte deg av innholdsfortegnelsen på høyre side.

Lover forskrifter for barn og ansatte

Planløsning  med hensyn til innemiljø og energibruk
Planløsning, arealutforming og sonedeling vil ha stor innvirkning på inneklima og energi- og effektbehov. Det er derfor viktig at konsekvensene av ulike planløsninger utredes tidlig i planleggingen før valget tas. Det er nødvendig å gjøre beregninger for hvert enkelt tilfelle, men det kan likevel settes opp noen punkter av generell betydning:

Ved sonedeling er det viktig at rom med like klimakrav og brukstid legges til samme sone slik at en fornuftig oppdeling av klimaanleggene kan oppnås. Ofte kan en annen og like- verdig planløsning gi en bedre, enklere og billigere teknisk installasjon (f.eks. samle rom som krever spesielt store luftmengder nært til ventilasjonssjakten). Soneinndeling vil si at grupper av rom ses på som en enhet. Hensikten er å oppnå bedre inneklima, større fleksibilitet, bedre reguleringsmuligheter og mer oversiktlige anlegg.

Når de indre varmekildene er små, slik at lokalene har oppvarmingsbehov størstedelen av året, kan transmisjonstapet reduseres ved at soner med lav temperatur legges mot ytterflatene som en "buffer" (halvklimatiserte soner, glassgårder).

lokaler med høy intern varmebelastning og strenge temperaturkrav bør legges mot ytterflater.

I lokaler som har vindusfasade bør arbeidsplasser utformes/plasseres slik at dagslys utnyttes best mulig. Det er viktig å lage belysningsløsningen slik at det er mulig å til- passe lyseffekten i forhold til innfallende dagslys

.

Topp

Tilgjengelighet for alle, 6 elevhistorier:
Ved nybygg og ombygging er det viktig at skolens ledelse, foresatte/FAU, prosjektgruppe, arkitekter og andre som er involvert i byggeprosjektet også får innblikk i hvordan elever med ulike funksjonshemninger kan oppleve skolehverdagen.

Tilgjengelighetsmal for grunnskolen som er utarbeidet av Deltasenteret har vi tilrettelagt for web. Vi håper elevhistorier, Tilgjengelighetsmal med sjekklister og avkrysningsbokser vil et nyttig verktøy i planleggingen slik at skolen blir tilgjengelig for alle.

Topp

Arealnormer

Veileder til Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager sier dette om arealnormer:

I tillegg til det som er sagt under om arealnormer for barn i barnehager og skoler, gjelder selvsagt arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidsplasser og arbeidslokaler. Et høyt antall elever i klasserommet er en belastning på inneklima. Ved beregning av elevantall i et vanlig klasserom bør det planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m 2 pr. elev. Det må tas hensyn til rommets utforming, rominnhold og ventilasjonsforhold. Når forholdene skal legges til rette for varierte arbeidsformer og spesielt utstyr, bør arealet være større, f. eks. 2.5 m 2 pr. elev. Areal for de ansatte kommer i tillegg til dette arealet. I tillegg til en arealnorm på minimum 2 - 2.5 m 2 pr. elev bør klasserommet også være utformet med en avstand mellom elevens bord og varmekilde samt ventilasjonsåpning og vindu på minimum 80 cm.

Overflater, hele skolen
Antall personer som er mottakelig for astma- og allergiplager er sterkt økende, og det er viktig å ha et bevisst forhold til produkter/materialer som benyttes. Les mer under valg av materialer. På denne siden vil vi trekke frem noen praktiske løsninger som gjør hverdagen enklere for brukerer og ansatte.
 
Av hensyn til renhold bør det brukes materialer som er slitesterke og enkle å vedlikeholde. Ubehandlede betongoverflater avgir sementstøv som kan forårsake helseproblemer. Betong må derfor overflatebehandles slik at støvet bindes.

Mineralull som benyttes inne skal være forseglet eller tildekket. Himlingsplater bør være vaskbare og støvavvisende for å lette renholdet. Velges det panel på vegger bør denne være stående slik at støv ikke lagres på horisontale flater.

Overganger fra korridorer til enkeltrom må utføres uten forhøyninger, og med materiale som har tilnærmet lik farge som underlaget.

Parkering
Plass som settes av til parkering eller varelevering skal ha en beliggenhet slik at eksos ikke kan trenge inn i ventilasjonsanlegg, vinduer eller lufteventiler. Parkeringsarealet skal planlegges med tanke på trafikksikkerhet for både kjørende og gående. Les mer i Tilgjengelighetsmal for grunnskolen.

Atkomstvei, ute
For tilgjengelighet for orienterings- og bevegelseshemmede utendørs kreves tilrettelagt atkomstvei som vil gi forbindelsen fra kjørbar vei til bygningens hovedinngangsdør. Les mer i Tilgjengelighetsmal for grunnskolen.

Inngangsparti
Inngangspartiet skal utformes uten terskler eller annen form for hinder slik at alle personer kan ferdes uten problemer. Alle dører skal åpnes og lukkes automatisk med bruk av bevegelsesdetektor. Les mer i Tilgjengelighetsmal for grunnskolen.

Sand og bøss stoppes effektivt ute dersom det legges en avskrapningsrist foran alle ytterdører. Rista bør være så stor at brukerne kan gå noen skritt på rista før de kommer inn. Erfaringer viser at en rist som måler 2 x 2 m. gir mulighet til noen "subbeskritt" ute.
Det er viktig at avskrapningsrister legges i plan med det øvrige belegg slik at snublefare unngås. Rista bør legges i en brønn som har drenering slik at vann ikke samles under rista.

Det kan være lurt å drøfte med ansatte behov for støvelbørste som kan benyttes når elever og ansatte har vært på tur i skog og mark.

Ved hver inngang bør det monteres frostsikker vannkran slik at driftspersonell lett kan rengjøre trapp, gangbaner og uteareal. Krana bør plasseres slik at den kan benyttes av pedagogisk personell og elever som har behov for å spyle bukser, støvler og uteleker.

Innenfor ytterdørene skal det beregnes plass til fuktabsorberende matter. Matter og løsninger som velges, må ikke være til hinder for rullestoler eller føre til snublefare.

Forlang annen plassering: Prosjekterfaringer fra egen organisasjon viser at stakeluker kan flyttes til områder med liten ferdsel dersom dette HMS-ønsket meldes på et tidlig stadium.

Still krav til sementfuger i gulv!
På områder med stor belastning velges materialer som er slitesterke og tåler stor belastning. Keramiske fliser som har fuger av sement er ofte det materiale som brukes mest.

Et HMS-tips vil være å stille krav til underlag og hvordan fliser legges.

Mer kunnskap kan hentes hos Byggforsk som har utarbeidet et byggdetaljblad som behandler keramiske fliser brukt som innvendig golvbelegg. Bladet gjennomgår materialer, krav til underlag, nødvendig planlegging og framgangsmåte ved flislegging.

Ulike rom
Kravet om temaundervisning og prosjektarbeid og kravet om et praktisk innslag i mange fag har ført til at en ønsker flerfunksjonelle hjemmebaser. I hjemmebasene bør det kunne foregå lettere praktiske aktiviteter og gjerne undervisning i enkelte formingsfag. Det er også et ønske om mulighet for aldersblanding. Det fins mange ulike typer hjemmebaser, både med tanke på rominndeling og tilrettelegging for ulike funksjoner. Les mer på hjemmesiden til Rådgivningstjenesten for skoleanlegg.

Garderobe

Klær og poser med gymtøy bør oppbevares i låsbart skap utenfor klasserommet. Når det bygges nytt er det viktig at elevgarderobe med låsbare elevskap prioriteres. I eksisterende bygninger er knaggen på korridorveggen den eneste oppbevaringsplass for eleven utenfor klasserommet. Dette tilbudet fører til at verdifulle uterklær og poser med gymtøy fraktes inn i klasserom pga fare for tyveri.
 

Manglende tilrettelegging utenfor baserommet gjør det mer komplisert og igangsette praktisk inneklimaarbeid. Les mer om Larviksmodellen.
 

I tabellen nedenfor er det listet opp noen praktiske tiltak som bør vurderes.

• Vask med hygienisk tilfredsstillende tørkemulighet må finnes i umiddelbar nærhet av toalett.

• Toalett og garderober skal utstyres med såpe-, papirdispensere og sanitærbeholdere.

• Belysningsstyrke er min. 200 lux og 830 fargekode skal benyttes.

Toalettrom
Toalettrommene bør gis en gunstig plassering i forhold til ute- og innearealene slik at en unngår å trekke unødig mye skitt og fuktighet inn i bygget. Ved nyanlegg bør WC veggmonteres for å sikre fri tilgang for gulvrengjøring. Frittliggende rør, kanter og kroker på sanitærutstyr bør unngås. Det bør i størst mulig grad være skjulte rør- og ledningsopplegg for å sikre et bedre hygienisk renhold; se også veiledningen til § 23 om sanitære forhold.

Bøttekott bør være godt ventilert og ha utslagsvask med kaldt og varmt vann, såpedispenser og papirhåndkle. Rommet bør ha tilstrekkelig med hylleplass og være stort nok til å romme stativ for bøtter, langkoster, støvsuger og annet utstyr.

Lærernes kontorarbeidsplasser - hva bør velges?
Rådgivningstjenesten for skoleanlegg kan kanskje gi noen råd/tips om hva som bør velges når det skal bygges nye arbeidsplasser for lære. Les mer

Valget kan stå mellom:

• Kontorlandskap
• Teamkontorer
• Hjemmebase
• I personalavdeling eller nær undervisningsarealet?

Natur- og miljøfag
Hentet fra Rådgivningstjenesten for skoleanlegg

Naturfagrom og «forskningsstasjoner»
Fra læreplanen
«Elevane skal på alle klassesteg drive undersøkingar i naturen, i klasserommet eller i naturfagrommet.»

Om undervisningen
Natur- og miljøfaget er tredelt og består av fysikk, kjemi og biologi. Disse tre delene skal, så langt det er mulig, integreres i hverandre. Miljøaspekter har en selvfølgelig plass i dette faget. Det er et praktisk rettet fag der elevene skal forske og delta på ekskursjoner og turer for å samle materiale som skolen skal ha mulighet for å ta imot. Les mer her.

Planter og blomster 

• Det er i alt vesentlig vindbestøvede planter som gir allergi.
• Blomsterduft (blomsterparfyme) virker ofte som irritant og utløser nese- eller astmabesvær (på grunn av hyperreaktivitet).
• Noen planter har lett for å gi kontaktallergisk eksem.
• Mange grønne planter kan ta opp i seg CO2, og noen grønne planter absorberer også enkelte andre kjemiske agens fra stueluft.
• Det skal store mengder planter til for at gassopptaket skal monne.

Planter inne kan ha positiv psykologisk virkning og gi økt trivsel. Det kan også utsyn til planter gjennom vinduer.

Stueplanter som gir allergi, snue og/eller astma

Noen planter bør  ikke brukes inne fordi de kan gi allergi.

Planter som dufter bør ikke tas inn der det er noen med hyperreaktive slimhinner i luftveiene (astma, overfølsomme neser (rhinit)).  All slags blomsterduft kan øke plagene gjennom irritantvirkning på samme måte

Les mer på nettstedet til Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn NFBIB.

Momentliste
Vi håper at tabellen nedenfor med lenker vil være et hjelpemiddel for å se om de ulike forhold i lydmiljøet blir vektlagt. Momentlisten bør innarbeides i prosjektpermen sammen med sjekkliste for lydmiljøet.