Start innemiljø

Støyforebyggende strategi

For å hindre at støyproblemer oppstår, er det nødvendig å angripe problemene i forkant, dvs. i forbindelse med planlegging av ny arealbruk, ved nybygging, nyetableringer mm. Helsetjenesten må aktivt være premissgiver i arealplaner og byggeplaner og ikke bare vurdere klager etter at skaden har oppstått. "Støyhåndbok for saksbehandling i kommunene" inneholder mye nyttig informasjon.

Ulike problemer med lydforhold

Lydoverføring i bygninger - luftlyd

Skillekonstruksjonene i skoler og barnehager må beskytte mot overføring av luftbåren lyd samt hindre uønsket taleoverføring. Det er ofte vanskelig å både ivareta hensynene til lydisolasjon og til nødvendig utforming av bygget (f. eks. tilgjengelighet for rullestolbrukere) samtidig. I slike tilfeller må en vurdere hensynet til lydforhold opp mot overordnede funksjonelle og sikkerhetsmessige hensyn. Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven setter ulike krav til luftlydreduksjon mellom ulike typer rom i skoler og barnehager.

Lydoverføring i bygninger - trinnlyd

Bygningskonstruksjonen må utføres på en slik måte at overføring av lyd fra fottrinn, dunking o. l., såkalt trinnlyd eller strukturlyd fra normal gangtrafikk og normal bruk i annen del av barnehagen eller skolen ikke blir et problem for virksomheten. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven setter ulike krav til trinnlydreduksjon mellom ulike typer rom i skoler og barnehager.

Etterklang (gjalling)

Etterklangstid er et uttrykk for hvor lang tid lyden henger igjen i rommet etter at lydkilden er avbrutt.

Jo mer lyd flatene i rommet absorberer, desto kortere blir etterklangstiden, som er et uttrykk for hvor lang tid lyden henger igjen i rommet etter at lydkilden er avbrutt. Ofte monteres spesielle absorpsjonsmaterialer i tak o.l. for å dempe etterklangen.

Dårlig akustisk utforming av f. eks. et undervisningsrom kan føre til at kommunikasjonen blir dårlig ved at tale o.l. ikke når frem til tilhørerne. Det er viktig å merke seg at endringer i lydkulissene ofte oppstår i forbindelse med rehabilitering av eksisterende bygningsmasse, f. eks. ved fjerning av teppegulv. Med tanke på teppegulvets gode akustiske demping finnes det gode alternativer, f. eks. myke, støtdempende vinyl- og linoleumsbelegg.

Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven anbefaler at etterklangstiden (T) i undervisningsrom i skoler bør være under 0.8 sekunder. I undervisningsrom for syns- og hørselshemmede og i oppholdsrom i barnehager bør etterklangstiden være under 0.6 sekunder. For å oppnå tilfredsstillende taleforståelighet i undervisningsrom bør det være reflekterende felt i himling over og foran talerplassen. Inntil 20 % av de som oppholder seg i lokalene vil likevel kunne få plager ved en etterklangstid som nevnt foran.

Lydforhold innendørs - tekniske installasjoner

Oppholdsrom i skoler og barnehager må beskyttes mot støy fra tekniske installasjoner i samme eller tilliggende bygninger. Med en bygnings tekniske installasjoner menes bl. a. ventilasjonssystem, sanitæranlegg og eventuelle heiser.

Dersom støy fra tekniske installasjoner forårsaker sjenerende støy i eksisterende bygg bør det iverksettes avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak kan være avskjerming, lydisolering av vegger,

restriksjoner på bruk av utstyr som støyer i perioder med undervisning o.l.

I henhold til Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven bør støynivået fra tekniske installasjoner i skoler og barnehager ikke overstige 32 dBA (maksimalverdi) i undervisningsrom i skoler eller oppholdsrom i barnehager. I undervisningsrom med synseller hørselshemmede elever bør støynivået være under 30 dBA. Inntil 20 % av de som oppholder seg i lokalene vil likevel kunne få plager ved disse støynivåene.

Lydforhold innendørs - utendørs kilder

Lydforhold innendørs i skoler og barnehager vil avhenge av flere eksterne lydkilder. Slike eksterne kilder kan være vegtrafikk, industri, anleggsstøy m. m. Vanlige tiltak mot vegtrafikkstøy er støyskjerming og fasadeisolering. Bygninger bør planlegges slik at rom med behov for lavt støynivå ikke vender ut mot sterkt trafikkerte veger e.l.

I henhold til Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven bør gjennomsnittlig støynivå inne i åpningstiden fra ytre støykilder ikke overstige 30 dBA. Inntil 20 % av de som oppholder seg i

lokalene vil likevel kunne få plager ved disse støynivåene.

Lydforhold utendørs

Både lek og undervisning i barnehager og skoler foregår utendørs hele året. Det er derfor viktig at det også ute er akseptable lydforhold. Dette gjelder også i forhold til støy fra trafikk o. l. Statens helsetilsyn anbefaler at gjennomsnittlig støybelastning i uteområder for skoler og barnehager ikke bør overstige 50 - 55 dBA når støyen kommer fra mobile kilder (veg, bane, fly m. v.). Når det gjelder støy på uteområder fra stasjonære kilder (tekniske installasjoner i bygning eller i andre bygninger, industri) bør gjennomsnittlig støynivå på uteområdet ikke overstige 35 dBA, mens det når støyen er bygge- og anleggsstøy anbefales at gjennomsnittlig støynivå på uteområdet ikke bør overstige 60 dBA.

Beskyttelse mot vibrasjoner

Skoler og barnehager må beskyttes mot vibrasjoner som kan føre til vesentlig plage for brukerne. Aktuelle vibrasjonskilder er vegtrafikk, skinnegående trafikk og industri samt vibrasjoner fra aktiviteter og tekniske installasjoner i bygninger. For fastsettelse av grenseverdier for vibrasjoner i konkrete saker bør det foretas vurderinger etter stedlige forhold av kostnader forbundet med vibrasjonsdempende tiltak i forhold til forventet nytte.

Momentliste
Vi håper at tabellen nedenfor med lenker vil være et hjelpemiddel for å se om de ulike forhold i lydmiljøet blir vektlagt. Momentlisten bør innarbeides i prosjektpermen sammen med sjekkliste for lydmiljøet.

Subjektivt om støy og etterklang

Topp