Websiden kan leses på to måter:
1. Du kan lese siden fra topp til slutt.
2. Du kan benytte deg av innholdsfortegnelsen på høyre side.

Energi i forbindelse med oppvarming angis som regel i kilowatt-timer (kWh), dvs. den energimengde som brukes hvis en kokeplate på en kW står på i en time. Effekt kan vi måle i Watt (W) eller kilowatt (kW) og er overført energi per tidsenhet.

Når vi bruker energi belaster vi miljøet på ulike vis. Hvor stor denne belastningen er avhenger av hvilken energiform vi bruker. I Norge produserer vi det meste av  elektrisiteten fra vannkraft som forurenser lite. Vår elektrisitetsforsyning er imidlertid en del av et felles Europeisk marked og vi produserer mindre enn vi bruker.
I Europa produseres det meste av elektrisiteten i gass-, oje-, kull-, eller atomkraftfyrte kraftverk. Det betyr at når vi bruker mer strøm så øker utslippene av forurensninger.

Bruker vi vannbåren varme så kan energien hentes fra for eksempel elektrisitet, olje, søppelforbrenning eller biobrensel. Biobrensel regnes som en fornybar ressurs som ikke gir netto utslipp fordi CO₂ fra forbrenningen tas opp av nye trær som er i vekst. Direkte bruk av olje til oppvarming gir også vesentlig lavere utslipp enn om man går veien om elektrisitet.
Det er derfor viktig å velge riktig energikilde og å holde forbruket så lavt som mulig.

Oppvarming Når det er kaldere ute enn inne strømmer det varme ut gjennom yttervegger og vinduer. Varme som tilføres i rommet kan komme fra ulike kilder som for eksempel: Varmt vann som sirkulerer i radiatorer eller rør lagt ned i gulvet Elektriske varmeovner Vedovn plassert i rommet

Ventilasjon For å unngå trekk varmer vi ofte opp uteluften før den blåses inn som ventilasjonsluft. Den brukte ventilasjonsluften inneholder mye energi. Det er derfor viktig at vi tar vare på denne. Energien kan gjenvinnes i en såkalt varmegjenvinner.

Lys og annet utstyr Videre bruker vi energi til belysning, drift av ventilasjonsvifter, komfyrer, TV, PCer og andre apparater. Vi får også tilskudd av energi utenfra i form av solinnstråling og varme fra mennesker som oppholder seg i rommene. Vår, sommeren og høst kan varmetilskuddet fra sol, personer og elektrisk utstyr bli så stort at det blir for varmt inne. Da kan det være aktuelt å bruke energi for å kjøle lokalene.

Vann En stor del av energibruken går med til å varme opp varmt tappevann.  Det er derfor viktig å velge riktige løsninger slik at sløsing med varmt vann begrenses.

Kjøling I enkelte rom kan varmetilførselen fra mennesker, lys og datautstyr bli så stor at vi ikke klarer å holde temperaturen på et akseptabelt nivå bare ved å blåse inn uteluft. Da kan det være aktuelt å bruke et eget kjøleanlegg som enten kjøler ventilasjonsluften eller kjøler direkte i rommet.

Fordeling av energibruk etter formål

Figuren til venstre viser hvordan bruken av energi kan fordele seg i skoler. Dette er et gjennomsnitt av målinger i noen få bygninger. Avhengig av hvor godt bygget er isolert og hvordan for eksempel ventilasjonen fungere kan denne fordelingen variere mye.  (Kilde: Modellbyggprosjektet Måling av formålsdelt energibruk i 26 bygninger i Norge. Hovedrapport Enovas byggoperatør april 2002).

I rapporten "Bygningsnettverkets årsrapport 2002" , figur 3.3 side 14 kan du se hvordan totalt energibruk per kvadratmeter varierer mellom skolebygninger. Med riktige valg av løsninger og god drift er det svært mye å hente. Topp