Når en ny bygning skal bygges eller en større fornyelse skal gjennomføres går vi inn i en prosess som inneholder mange faser. Figuren nedenfor illustrerer skjematisk hvordan disse fasene følger etter hverandre. I virkeligheten vil en del av fasene kunne flyte noe over i hverandre. Det er også slik at flere ulike aktører (arkitekt, rådgivere for ulike fagområder, entreprenører osv) er inkludert i hver fase.

Forklaring av de ulike fasene i byggeprosessen
Produksjon 3 - 5 år
Idé
Programmering       Tilbake til tabell	I utrednings- (eller analyse-) og programmeringsfasen skal det utredes og beskrives hvilke funksjoner og kvaliteter bygget skal ha. I denne fasen skal det foretas funksjonsanalyse og utarbeides romprogram - og deretter et byggeprogram.  FDV-ytelsene skal være inkludert. Hvor store arealer trengs til ulike aktiviteter, for eksempel hvor mange klasserom og hvor store, hvor stor gymnastikksal osv. Hvor mye skal brukes til grupperom, og hvor mye skal være større sammenhengende undervisningsarealer. Arkitekten lager skisser av bygget.
Forprosjekt   Tilbake til tabell	Det lages tegninger og beregninger utføres av for eksempel ventilasjonsluftmengder og energibruk. Dimensjonene fastsettes. Det skal foreligge beregninger og vurderinger som viser investerings- og FDV-kostnader for den valgte løsning.
Prosjektering
Detaljprosjektering   Tilbake til tabell	Det lages detaljerte tegninger for de som skal sette opp bygget. Dette materialet er grunnlaget for anbuds-/tilbudskonkurranse, og etter det kontrahering av entreprenører (de utførende som skal forestå bygging og installasjoner).
Utførelse
Montasje	Bygget reises og tekniske installasjoner monteres.
Overtagelse           Tilbake til tabell	Ved overtakelse går risikoen for bygget over fra entreprenøren til kommunen/byggeier. I de fleste tilfeller der kommunen overtar anlegg fra entreprenør blir det holdt overtakelsesforretning med involverte parter. Ved en slik forretning skal de mangler som må rettes opp før kommunen kan overta anlegget, protokolleres. Etter at manglene er utbedret, kan datoen for overtakelsen bestemmes. Reklamasjonsfristene begynner å løpe ved overtakelse. Formell overtakelse foretas normalt etter at entreprenørene har hatt ansvaret for driften i en viss periode, kalt prøvedriftsperiode som normalt er 3–6 mnd. Overtakelse forutsetter at bygningen er godkjent, dvs. ikke beheftet med vesentlige feil og mangler.
Drift og vedlikehold
Garanti Tilbake til tabell	Garantitider overvåkes og oppfølges av byggherre slik at forhold som ikke er i orden kan utbedres før garantiene utløper. Funksjonsprøving skal være utført.
Vanlig drift     Tilbake til tabell	Med noen års intervaller (3-5 år) bør det utføres en mer detaljert tilstandsvurdering av bygningen og tekniske installasjoner. I tillegg til besiktigelse av bygningen omfatter en slik undersøkelse funksjonstester og kontrollmåling av ytelser i tekniske anlegg (varme-, ventilasjons-, kjøleanlegg mm.). Kontrollen bør bestilles av firmaer som har god tverrfaglig kompetanse.  Tilstandsrapporten er et godt grunnlag for vedlikeholdsplanlegging.
Bruk 60 år

Kontinuerlig kvalitetskontroll

Figuren nedenfor illustrerer bygningens livsløp og en metode som kan bidra til at avvik fra planlagt og bygd kvalitet med hensyn til inneklima- og energirelaterte forhold kan avdekkes. Det gjøres oppmerksom på at figuren er forenklet og at alle ledd som i virkeligheten inngår i en byggeprosess i ikke er tatt med. Det som vanligvis tilstrebes er initial tilstandskontroll, vist med grønn pil . Tilstandskontroll påbegynnes i sluttfasen av monteringen og fortsetter inn i garantitiden slik at den også gir underlag til overtakelsen. Under tiltakskontrollen kontrolleres og prøves funksjonen til tekniske installasjoner. Tilstandkontroller bør gjentas gjennom byggets levetid slik at feil kan oppdages før inneklima og energibruk påvirkes negativt.

Ofte ser man imidlertid at prosessen rundt overtakelse er mangelfull, slik at man får situasjonen illustrert med gul pil . Feil oppdages ikke før bygningen har kommet i drift. Det finnes eksempler på at det kan gå mange år før feil oppdages, det betyr at brukeren har hatt et dårligere inneklima og høyere energibruk enn nødvendig.

Den beste måten å utføre kontroll på er vist med den røde pilen . Da starter kontrollen på planleggingsstadiet og følger bygningen kontinuerlig gjennom hele livsløpet. Ved å starte planleggingen tidlig kan det finnes optimale løsninger for hvordan bygningen skal drives og vedlikeholdes.

Kontinuerlig kvalitetskontroll forutsetter bruk av bestemte prosedyrer for oppfølging av bygg og anlegg fra design til drift. De kan være basert på manuelle, datamaskinassisterte eller datamaskinbaserte metoder.
Alle metoder forutsetter bruk av egnede dataprogram for energi og inneklima simuleringer for å bestemme utgangspunkt for oppfølging.

Dette kan danne grunnlaget for energisertifisering.

Mer om byggets livsløp kan du lese om under Drift og vedlikehold

Ulike faser

 Prosjektutviklingen deles inn i ulike faser avhengig av prosjektets størrelse, entrepriseform og organisering.

• Programmering. Behovene, finansieringsmulighetene og kostnadsrammen settes. Tomt og lokalisering bestemmes. Det utarbeides et byggeprogram med funksjonskrav (krav til egenskaper) og en beskrivelse av virksomheten. Dette gjøres av tiltakshaver, ev. med faglig bistand.

• Byggeprogrammet inneholder:

  • Romprogram

  • Kravspesifikasjoner

  • Pris-/kostnadsrammer

• Skisseprosjekt. Grov beskrivelse som bør utarbeides av en arkitekt. Gjør det mulig å utarbeide et grovt kostnadsoverslag. Skisseprosjektet kan benyttes som grunnlag for en forhåndskonferanse med kommunen. Tiltakshaver velger hvilken løsning som skal danne grunnlaget for den videre prosjekteringen.

• Forprosjekt. Dette er en videreføring av skisseprosjektet og  danner grunnlag for en søknad om rammetillatelse.

• Hovedprosjekt. Prosjektet får sin endelige utforming. Hovedprosjektet danner grunnlaget for bevilgningsmessige beslutninger og søknad om igangsettingstillatelse. Prosjekteringsleder/prosjektleder koordiner konsulentene, og er kontaktperson mot tiltakshaver.

• Detaljprosjekt. Prosjektet tegnes og beskrives i detalj; med arbeidstegninger til hvert enkelt fagområde.

• Kontrahering. Innhenting av anbud; en eller flere kontrakter sluttes. Avhengig av entrepriseform kan dette gjøres på ulike tidspunkt i prosessen. Innenfor en totalentreprisemodell kan det gjøres allerede etter forprosjektet.

• Produksjon Produksjonsplanlegging – produksjon – overtagelse - garanti.

• Etterprøving og forvaltning.

Kilde: http://www.etablerebarnehage.no/

Aktører

De vanligste aktørene som er involvert i byggeprosjekter:

• Tiltakshaver (tidl. byggherre)

• Byggekomité/prosjektgruppe/brukerrepresentanter. Består av faglige kompetansepersoner. Representanter for ansatte og foreldre kan også være medlemmer her.

• Arkitekt

• Tekniske konsulenter. Disse omfatter vanligvis byggeteknisk, elektroteknisk og VVS/inneklimateknisk rådgiver.

• Prosjektleder/byggeleder. Det er vanlig å engasjere en profesjonell prosjektleder som skal ivareta byggherrens interesser.

Etterkontroll

Stoff kommer

Leieavtale/kontrakt

Stoff kommer

En byggesak kan gjennomføres etter ulike entrepriseformer, hvor entrepriseformen avgjør hvem som styrer og kontrollerer byggesaken og har garantiansvar.

Noen ulike entrepriseformer:

• Totalentreprise hvor en totalentreprenør både planlegger og styrer byggingen. Byggherre/tiltakshaver utarbeider først en beskrivelse av tiltaket. Et begrenset antall entreprenører inviteres til å konkurrere om planløsning, utforming og pris. Entreprenøren engasjerer både arkitekt og rådgivere. I en totalentreprise har tiltakshaver kun én kontraktspartner å forholde seg til. Ulempen med denne modellen er at tiltakshaver får liten påvirkningsmulighet i gjennomføringsfasen.
   
• Hovedentreprise hvor byggherren har ansvaret for planleggingen og hovedentreprenøren byggingen. Alle bygningsmessige arbeider blir samlet hos en entreprenør. All planlegging bør være gjennomført før bygging starter.
   
• Delt entreprise hvor byggherren styrer planleggingen og det er engasjert flere sidestilt entreprenører. Blir ofte benyttet når byggherren har dårlig tid, og prosjektering og bygging må skje samtidig. Ulempene er blant annet krevende byggherreadministrasjon og mange kontrakter.

Du kan lese mer om entrepriseformer på websiden til Rådgivningstjenesten for skoleanlegg.

Innflytting

Forskning og erfaring viser at risikoen for skadelig eksponering for organiske gasser er særlig stor kort etter at det er foretatt nybygging, rehabilitering og oppussing. Det er derfor ofte ikke tilrådelig å ta bygninger og rom i bruk umiddelbart etter at bygge- og oppussingsarbeidet er utført. En kortere eller lengre periode med oppvarming og intens utlufting vil oftest være hensiktsmessig, og enkelte ganger helt nødvendig, både i og etter byggeperioden. I slike tidsperioder kan materialene tørke ut, og det blir mulig å forsere avgassing og plagsom lukt fra nyoppsatte byggematerialer og nybehandlede overflater.

Såvel ved nybygging som oppussing kan dårlig planlagt fremdrift av byggeprosesser og utilstrekkelig lagring og renhold i byggeperioden medføre fuktskader og støvforurensninger. Både byggestøv og fuktskadede materialer vil kunne skape langvarig og unødvendig forurensning av inneluften. Det må derfor stilles spesielle miljøkrav til dem som har ansvar for å utføre byggearbeider og oppussing. Les mer om materialvalg.

 

Topp