Sjekklisten nedenfor bygger på Tilgjengelighetsmal for grunnskolen som er utarbeidet av Delta senteret. Det er foreløpig ikke utarbeidet tilgjengelighetsmal for barnehage, men vi håper at webversjonen nedenfor vil gi noen praktiske ideer.
Det anbefales at originaldokumentet lastes ned i Word -format og distribueres til arkitekter, rådgivende ingeniører, planleggere og andre nøkkel-/ressurspersoner slik at kunnskap om tilgjengelighet innarbeides i små og store byggeprosjekt.
Originalutgaven finnes i elektronisk utgave på Deltasenterets internettsider med adresse, www.shdir.no/deltasenteret under Bygninger og uteområder/Kartleggingsverktøy.
Tilgjengelighet for alle!
Det anbefales at de grupper som kan påvirke skolens utforming leser
artikkelen
”Glimt fra
skolehverdagen til seks funksjonshemmede elever”. De formidler hvordan
skolehverdagen til en elev med funksjonshemning oppleves. Det bør være et
mål at deres opplevelser/erfaringer vektlegges i nye byggeprosjekt slik at
skolehverdagen kan bli bedre for alle.
| Avkrysning | Ordforklaring | |
| Utføres | Punktet skal gjennomføres i prosjektet | |
| Drøftes | Punktet er uklart, trenger mer forklaring, kan koste mer penger, må begrunnes av fagkyndig person | |
| Ikke aktuelt | Punktet skal ikke gjennomføres. Dokumentasjon og erfaring viser at det skal velges bort |
HMS- og MHV-momenter som skal vektlegges ved planlegging og gjennomføring
Plassering:
Parkeringsplasser for bevegelseshemmede plasseres i nærheten av
byggverket. (Vpbl, § 10-2). Barn og unge har ikke forutsetninger for å
mestre kompliserte trafikksituasjoner. Det er derfor meget viktig at
skolen har trafikksikre uteområder og tilførselsveier. Det må sikres at
skolen har tilstrekkelig med parkeringsplasser for biler. All trafikk
til/fra skolen bør være adskilt fra barnas uteområder. (Vmhs, § 9)
Antall:
Det må avsettes minimum 1 plass for bevegelseshemmede. Ved bygninger
hvor det forventes hyppige besøk av funksjonshemmede, bør 5 – 10%, men
minimum 2 plasser, reserveres bevegelseshemmede. (Vpbl, § 10-2)
Utforming:
Parkeringsplasser for bevegelseshemmede må ha følgende minimumsmål;
bredde 3,8 m og lengde 5,0 m.
(Vpbl, § 10-2)
Merking:
Parkeringsplasser for bevegelseshemmede må merkes og skiltes spesielt.
(Vpbl, § 10-2)
Atkomstvei, ute
For tilgjengelighet
for orienterings- og bevegelseshemmede utendørs kreves tilrettelagt
atkomstvei som vil gi forbindelsen fra kjørbar vei til bygningens
hovedinngangsdør. (Vpbl, §10-21)
Kort atkomstvei kan ha fri bredde minimum 1,4 m. Erfaring og praksis har vist at dersom veien er lang, bør bredden økes til 1,8 m eller det må være møteplasser med denne bredden i maksimum 12 m avstand. Hele veibredden bør kunne holdes fri for snø og is. (Vpbl, § 10-21)
Overflate
Begynnelsen av veien samt et område rett foran inngangen bør være
markert med avvikende belegg, både tekstur og valør bør være
forskjellig. Avvikende belegg må ha en overflate som er sklisikker og
som ikke er til ulempe for bevegelseshemmede. (Vpbl, §10-21)
Området foran inngangspartiet bør være asfaltert eller steinlagt og skal
rengjøres for sand og skitt med jevne mellomrom. (Vmhs, §9)
Atkomstvei må være trinnfri og den bør være mest mulig horisontal. Med bakgrunn i erfaring anbefales det at kanter ved fortau som skal benyttes av bevegelseshemmede, ikke er høyere enn 2,0 cm. Stigning bør ikke være større enn 1:20, unntaksvis noe brattere, men ikke brattere enn 1:12.
Ved høydeforskjeller over 0,6 m må stigningen avbrytes av horisontale hvileplan. Norges Handikapforbund anbefaler ikke bruk av brattere stigning enn 1:15. (Vpbl, §10-21)
Utstyr:
Atkomsten frem til inngangen må være uten hinder og utstikkende skilt
som kan være fare for blinde og svaksynte. (Vpbl, §10-21)
Lysforhold:
Atkomstveien bør være godt belyst. (Vpbl, §10-21). Veier/ganger til
inngang som benyttes i mørket bør ha en belysning som jevnt dekker det
aktuelle område. (Vmhs, §20)
Beliggenhet nær industriområder og sterkt trafikkerte områder frarådes av flere grunner. (Vmhs, § 8) . Støy fra mobile kilder (vei, bane, fly) bør ikke overstige 50 – 55 dBA . Fra stasjonære kilder (tekniske installasjoner i bygning eller i andre bygninger, industri) ikke overstige 35 dBA. Ved bygge- og anleggsstøy anbefales det at gjennomsnittlig støynivå ikke bør overstige 60 dBA. (Vmhs, § 21)
Beliggenhet nær industriområder og sterkt trafikkerte områder frarådes av flere grunner. (Vmhs, § 8). Uteområdet må planlegges slik at en reduserer mulighetene for å dra med seg sand og skitt inn i bygningen. Sandbasseng under lekeapparatene bør plasseres med størst mulig avstand fra inngangspartiene. (Vmhs, § 9)
|
Bygningsmessige tiltak og løsninger som har spesiell betydning er blant annet tydelig og konsekvent skilting for svaksynte og andre orienteringshemmede. (Vpbl, §10-31) Viktige steder som f eks informasjonstavler o l bør markeres med spesiell farge samt kunstig belysning. (Vpbl, § 10-31) |
Over beferdet område bør høyde til underkant av skilt minst være 2,25 m
over grunnen. (Vpbl, §7-46). Atkomsten frem til inngangen må være uten
hinder og utstikkende skilt som kan være fare for blinde og svaksynte. (Vpbl,
§10-21).
Skilt
må alltid plasseres på en slik måte at det ikke er fare for sammenstøt
ved alminnelig ferdsel. Under skilt som henger fra tak eller som stikker
ut fra vegg, må det derfor være tilstrekkelig høyde på minst 2,1 m.
Ideell høyde for skilt med leseavstand mindre enn 2 m er 1,4 – 1,6 m.
Skilt som er beregnet for lengre leseavstand kan plasseres høyere. (Vpbl,
§10-21)
Riktig bruk av lys. Blending må unngås, og glass foran skilt kan vanskeliggjøre lesing. (Vpbl, §10-21)
Riktig bruk av farger og kontraster. (Vpbl, §10-21)
Rampe, ute/inne
Rampe må ha bredde minst 0,9 m. Er rampen rømningsvei, gjelder krav til bredde etter § 7-27. Bredde fra 0,9 – 1,1 m vil være mest hensiktsmessig. (Vpbl, § 10-52)
Rampen bør ikke ha større stigningsforhold enn 1:20, unntaksvis brattere, men maksimum 1:12. Norges Handikapforbund anbefaler ingen brattere enn 1:15. Rampe må avbrytes med hvilerepos for minst hver 0,6 m stigning. Tilfredsstillende snuareal for rullestol vil være 1,5 x 1,5 m. (Vpbl, § 10-52)
Det bør være håndlister i 0,7 og 0,9 m høyde på begge sider. For å gi godt grep bør håndlisten ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med diameter ca 4,5 cm. (Vpbl, § 10-52)
Rampe med større høyde enn 0,5 m og som ikke avgrenses av vegg eller har tilsvarende beskyttelse, må ha rekkverk som beskrevet for balkong. (Vpbl, § 7-41)
For rampe utendørs, se lysforhold atkomstvei, ute. Det er viktig at ramper er godt opplyst. Rampe i rømningsvei må som regel ha ledelys (nødlys), se veiledning til reglene om sikkerhet ved brann, §7-2. (Vpbl, § 7-41)
Så langt det er mulig må hovedinngangen være tilgjengelig for orienterings- og bevegelseshemmede. (Vpbl, § 10-31)
Repos som skal kunne brukes av rullestolsbruker må ha tilstrekkelig størrelse til betjening av dørene. Tilfredsstillende snuareal for rullestol vil være 1,5 x 1,5 m. (Vpbl, §7-41).
Inngangspartiet bør være inntrukket eller ha overbygg/skjermtak.
Foran inngangen bør det være rister og matter som tar bort skitt og fuktighet. (Vmhs, §9).
Det bør være minst mulig høydeforskjell mellom terreng utenfor og gulv innenfor ytterdør. (Vpbl, §10-21)
Inngang bør ha kunstig belysning som gir godt lys på ringeknapper, skilt etc. (Vpbl, §10-21)
Skyvedør med automatisk åpning og lukking vil være hensiktsmessig for både orienterings- og bevegelseshemmede. Der slik skyvedør utgjør del av rømningsvei, må døren tilfredsstille kravene i henhold til §7-27.
For dører med automatisk åpning bør åpningstiden kunne reguleres.
Manuell åpning bør kunne skje med minst mulig kraft, maksimum 20 N. (2,0 kg). (Vpbl, §10-21)
Inngang til bygg skal ha dører på minst 10M (ytre karmmål). (Vpbl, § 10-37).
Dør må være lett å se. Store glassfelt i dør, dører med fast sidefelt samt skillevegger bør, dersom glasset ikke er avskjermet, ha sikkerhetsglass klasse F. Materialer som kan være vanskelige å se og som kan forveksles med dør, må være tydelig merket. (Vpbl, §7-41)
Det må benyttes overflatebelegg som er sklisikkert, gangsikkert og rengjøringsvennlig. Dette er særlig viktig i våtrom eller i andre deler av bygning som kan få fuktighet på overflaten, for eksempel områder nær inngang. (Vpbl, § 7-41).
God belysning (Vpbl, § 10-31)
I ganger bør belysningsstyrken være minst 100 lux. (Vmhs, §20)
Korridor/rom |
Gulv og underlag må være uten uventede trinn eller nivåforskjeller. Det må benyttes overflatebelegg som er sklisikkert, gangsikkert og rengjøringsvennlig. Dette er særlig viktig i våtrom eller i andre deler av bygning som kan få fuktighet på overflaten, for eksempel områder nær inngang.
Se også Vpbl, § 8-63 Rengjøringsvennlighet og rengjøring.
Må tåle slitasje som kan forventes ut i fra aktivitet i rommet. Gulvbelegg bør gå litt opp på veggen. Teppegulv frarådes. (Vmhs, § 9)Undervisningsrom bør ha netto romhøyde ikke under 2,7 m. I undervsiningsrom som har skråtak, bør den midlere romhøyden ikke være under 2,7 m. (Vpbl, §10-31)
Anbefaler en arealnorm på minimum 2 – 2.5 m2 pr elev. Areal for ansatte kommer i tillegg. Må også beregne en avstand mellom elevenes bord og varmekilde samt ventilasjonsåpning og vindu på minimum 0,8 m. (Vmhs, § 9)
Inventar og innredning skal være enkelt å holde rent, tilpasset virksomhetens målsetting og planløsning. Det bør i størst mulig grad benyttes fastmonterte hyller og reoler som kan lukkes slik at en kan redusere støvansamling. Det anbefales ikke horisontale flater over 1,7 m. Høye skap og hyller bør føres opp til himlingen eller avsluttes med skråkant. Det bør være tilstrekkelig avstand mellom gulv og inventar slik at gulvrengjøring blir enkelt. Sokkelløsninger foretrekkes. (Vmhs, § 9).
Garderobe utstyrt med låsbart garderobeskap anbefales. Skorister vil lette renhold og orden. (Vmhs, § 9 og 19)
Dør |
Dør til rømningsvei skal slå ut i rømningsretning, eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning, for å forhindre oppstuving foran døren. (Vpbl, §7-27).
Dør må være lett å se. Store glassfelt i dør, dører med fast sidefelt samt skillevegger bør, dersom glasset ikke er avskjermet, ha sikkerhetsglass klasse F. Glassdører og glassfelt i bunnen av trapper må unngås. (Vpbl, §7-41) .
Manuell åpning bør kunne skje med minst mulig kraft, maksimum 20 N (2,0 kg). (Vpbl, §10-21)
Minst 10M-dører i kommunikasjonsveier. Dørbredder er angitt i modulmål, M = 0,10 m, og gjelder dørens ytre karmmål. (Vpbl, §10-37).
Dør til rømningsvei må ha fri bredde på minimum 0,9 m, som normalt tilsvarer et modulmål på 10 M for utvendig karm. (Vpbl, §7-27)
Innvendige dører bør helst være uten terskel, såfremt dette ikke strider mot branntekniske krav eller lydkrav i den tekniske forskriften. En dør er normalt anvendelig for bevegelseshemmede dersom terskelhøyden ikke overskrider 2,5 cm ferdig innsatt. Terskelen bør være avfaset. (Vpbl, § 10-37)
Materialer som kan være vanskelig å se og som kan forveksles med dør, må være tydelig merket. (Vpbl, §7-41)
Dører som skal kunne brukes av orienterings- og bevegelseshemmede skal plasseres i forhold til tilstøtende og motstående vegg eller gjenstand slik at en rullestolsbruker skal kunne betjene døren. Det må ikke være hindringer foran døren, som stolper o.l. Når en beveger seg med slagretningen, må døren ha en avstand til tilstøtende vegg som er minimum 0,3 m fra dørens låskant. Avstanden til motstående vegg må være 1,40 m. Når en beveger seg mot slagretningen, må døren ha en avstand til tilstøtende vegg som er minimum 0,5 m fra dørens låskant. Avstanden til motstående vegg må være over 1,80 m. (Vpbl, § 10-37).
Repos som skal kunne brukes av rullestolsbruker må ha tilstrekkelig størrelse til betjening av dørene. Tilfredsstillende snuareal for rullestol vil være 1,5 x 1,5 m. (Vpbl, §7-41)
Hovedtrapp i arbeids- og publikumslokaler skal ha rette løp. Høydeforskjell mellom hvileplan eller repos bør ikke overstige en normal etasje. Høydeforskjellen bør ikke overstige 3,5 m. (Vpbl, § 7-41)
Trappeløp, rekkverk og vegg som begrenser vegg/rampe, må ikke ha slike åpninger at personer kan utsettes for fare. Åpninger i trappeløp og rekkverk må være som beskrevet for rekkverk under avsnittet ”Publikumsbygning og boliger. Gangvei, balkong, rekkverk”, §7-41. Dette gjelder i første rekke åpninger som har tilgang fra oversiden, også åpningen mellom rekkverk og trappevange der rekkverket er montert på utsiden av trappeløpet.
Hovedtrapper utenom boenhet må ha bredde på minst 1,1 m. (Vpbl, § 7-41)
Det må benyttes overflatebelegg som er sklisikkert, gangsikkert og rengjøringsvennlig. Trinn i trapp bør merkes (Vpbl, § 7-41)
Trappeformelen gir i de fleste tilfeller gode stigningsforhold. Den lyder 2 opptrinn + 1 inntrinn = 62 cm+/- 2 cm. Innvendige trapper for vanlig trafikk bør ha en stigningsvinkel på 30 – 36 grader. (Vpbl, § 7-41)
Inntrinn i ganglinjen bør være minst 0,25 m. (Vpbl, § 7-41)
For at en hovedtrapp skal være sikker og lett og bruke, vil det ofte være nødvendig å ha solid håndlist i to høyder på begge sider. (Vpbl, § 7-41)
Trapp skal ha solid håndlist på begge sider. Håndlist skal gi godt grep.
Håndlister i trapp bør monteres med overkant ca 0,9 m over inntrinnets
forkant og eventuelt håndlist beregnet på barn ca 0,2 m lavere. For å gi
godt grep for eldre og funksjonshemmede bør håndlisten ha et tilnærmet
rundt tverrsnitt med diameter ca 4,5 cm. Hovedtrapp skal ha god håndlist
i to høyder på begge sider. (§10-52)
Trapp med
større høyde enn 0,5 m og som ikke avgrenses av vegg eller har
tilsvarende beskyttelse, må ha rekkverk som beskrevet for balkong.
(Vpbl, § 7-41)
Det er viktig at trappetrinn er godt opplyst. Trapp i rømningsvei må som regel ha ledelys (nødlys), se veiledning til reglene om sikkerhet ved brann, §7-2. (Vpbl, §7-41)
Det er krav om heis i arbeids- og publikumsbygninger med mer enn 3 etasjer. For bygninger av denne type med 3 etasjer eller mindre, er det ikke noe krav om heis. Atkomst i bygningen må i så måte oppfylle kravene i § 10-31, som krever tilgjengelighet for orienterings- og bevegelseshemmede til de deler av bygget som har publikumsfunksjoner/arbeidsplasser. Brukes ikke heis, er innvendige ramper mellom etasjene en alternativ løsning. Det er tvilsomt om slike bygg vil gi gode løsninger for orienterings- og bevegelseshemmede, hvis heis ikke er installert. (Vpbl, § 10-41).
Minst en heis skal være tilgjengelig og brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede. (Vpbl, § 10-41)
Heisen skal i tilegg være tydelig og spesielt merket. Skilt, symbol og tekst skal være slik utformet, plassert og belyst at det er lett å lese og lett å oppfatte. (Vpbl, § 10-41)
For at manøverknapper og liknende utstyr skal kunne brukes av publikum, må de plasseres mellom 0,9 m og 1,1 m over gulv – ikke for lavt for stående og ikke for høyt for sittende (Vpbl, § 10-43)
Heisdørens lysmål bør ha en bredde på minst 90 cm. (Vpbl, § 10-41)
I heis beregnet for rullestolsbrukere må arealet på heisstolens gulv være minimum 1,10 m x 1,40 m (bredde x dybde). Dersom det er ønskelig at alle typer av rullestoler skal kunne snu, bør stoldimensjonen være 1,40 x 2,00 m (bredde x dybde). (Vpbl, § 10-41)
I heis beregnet for rullestolsbrukere må arealet på heisstolens gulv være minimum 1,10 m x 1,40 m (bredde x dybde). Dersom det er ønskelig at alle typer av rullestoler skal kunne snu, bør stoldimensjonen være 1,40 x 2,00 m (bredde x dybde). (Vpbl, § 10-41)
Toalettrom tilrettelagt for
funksjonshemmede
I bygning med toalett skal
minst ett være tilrettelagt for funksjonshemmede. (Vpbl, § 10-32).
Toalettrommene bør gis en gunstig plassering i forhold til ute- og
innearealene slik at en unngår å trekke unødig mye skitt og fuktighet inn i
bygget. (Vmhs, § 9)
Handikaptoalett skal være tydelig merket med symbol. (Vpbl, § 10-32)
Handikaptoalett dimensjoneres slik at rullestolsbrukere lett kan nå alt utstyr i rommet, og med standard minstemål på 2,20 x 2,25 m hvis det er ett toalett. Minstemålet er 1,80 x 2,25 dersom det er to i nærheten av hverandre. I handikaptoaletter med disse minstemålene, må utstyr plasseres nøyaktig slik de er beskrevet i henvisningene. (Vpbl, § 10-32)
Se bl a Byggforskseriens planløsningsblad 379.201. ”WC-rom for rullestolsbrukere. Offentlig tilgjengelige bygninger og arbeidssteder”. Planløsningsbladet er utarbeidet av Norges byggforskningsinstitutt i samarbeid med Norges Handikapforbund.
Toalett bør planlegges med sklisikre gulv. (Vpbl, § 10-32)
For at manøverknapper og liknende utstyr skal kunne brukes av publikum, må de plasseres mellom 0,9 m og 1,1 m over gulv. (Vpbl, § 10-43).
Kontrastfarger og markeringer må brukes for å tilrettelegge for orienteringshemmede, f eks må vask og WC komme tydelig frem i rommet. Speil og lys må være installert på en slik måte at de virker ledende og ikke forvirrer. (Vpbl, § 10-32)
Gulv og underlag må være uten uventede trinn eller nivåforskjeller. Det må benyttes overflatebelegg som er sklisikkert, gangsikkert og rengjøringsvennlig. Dette er særlig viktig i våtrom eller i andre deler av bygning som kan få fuktighet på overflaten, f eks områder nær inngang.
I bad med sluk må fallet være tilstrekkelig til at vannet blir ført ned i sluket. (Vpbl, § 7-41) . Sluk bør monteres til side for der man skal stå. (Vpbl, § 10-32)
Dusjplassen:
Det bør monteres støttehåndtak. I dusj bør håndtaket monteres 0,9 –
0,95 m over gulv. (Vpbl, §10-32).
Til vannuttak for personlig hygiene skal varmtvannstemperaturen
begrenses. Se konkrete anbefalinger i Vpbl, § 7-43.
Vi anbefaler at du skriver ut skjemaet for videre arbeid etter ukryssing av de enkelte punktene.