Under utvikling

Svevestøvet i lufta som omgir oss er en viktig faktor for følelsen av ”tørr luft ”. Svevestøvet har i tillegg til å gi ubehag betydning for utvikling av astma og allergi.

”Produksjon” av svevestøv foregår bl.a. ved at brukerne av bygget frakter ofte mye sand med seg inn på sko, støvler og klær.  Sand på gulv virker som slipemiddel og sliper bonevoks til kjemiske partikler.

En yrkesgruppe som virkelig har fått merke inneklimaprosjektet i jobben sin er renholderne. Renholdet er totalt lagt om, nå vaskes det med minimal bruk av kjemikalier. Vaskingen foregår i skoletiden, noe som krever et tett samarbeide med rektor og lærerpersonalet og ikke minst - elevene.

-Kommunen skulle spare penger, samtidig som vi gjerne ville øke standarden på renholdet, sier overingeniør Thor Helge Jahnsen ved eiendomsavdelingen i Larvik kommune. For å få til det, måtte man finne andre måter å organisere og utføre arbeidet på. Det er eiendomsavdelingen som har ansvaret for renholdet i kommunen.

Profesjonelle

- Det er nå lagt en fast økonomisk ramme for renholdet ved skolene. På den måten kan ikke den enkelte skole spare inn noe ved å knipe inn på penger til renhold, sier Jahnsen.

I stedet for å følge en fast oppsatt plan, vasker man nå etter behov. Det er blant annet slutt på å skure skolene til sommeren, vask av tak og vegger fordeles i stedet over hele året, og tas ved behov. En gang i løpet av året skal det være gjort hovedrent.

Vi har skolert renholdspersonalet vårt og fått en virkelig profesjonell yrkesgruppe med ledere som tar ansvar, sier Thor Helge Jahnsen fornøyd. Et godt og tett samarbeide med driftspersonalet ved skolene og det øvrige personalet har vært en betingelse for å lykkes.

Uten kjemikalier

Selve renholdet foregår nå nesten uten kjemikalier. Det benyttes et såkalt KBM-renhold med kluter og mopper med mikrofiber.

- Vi merker stor forskjell etter omleggingen, sier ledende renholder Bente Melgaard. Vi har hatt et prøveprosjekt på fem uker og ble så fornøyd at vi beholdt systemet.

- Det brukes bare rent vann til mesteparten av renholdet nå, mikrofibrene trekker skitten til seg, forklarer Melgaard. Før flyttet vi på støvet, nå tar vi det opp. Flekker er lettere å fjerne, vinduer, speil og servanter blir renere enn tidligere, helt uten bruk av vaskemidler. Toaletter og dusjer rengjøres med damp, det blir gullende rent.

- En annen stor fordel ved å ikke bruke sterke vaskemidler er at vi kan slippe å bruke gummihansker, sier Melgaard som selv ikke tåler gummihansker på grunn av eksem.

To liter sand

Det at elevene tar av seg på beina før de går inn i klasserommene har betydd mye. Eneste ulempen er at ungene kan bli noe våte på beina på grunn av snø og slaps som dras inn i gangene. For å unngå det har renholderne satt ut mopper til å tørke opp vannet med.

- Før rakk vi nesten bare å ta gulvene og pultene. Sko og støvler med dypt sålemønster dro inn masse søle og skitt i klasserommene. Målinger har vist at det har vært nesten to liter sand og bøss på gulvet. Gulvbelegg og boning ble slitt, noe som gjorde renholdet enda tyngre, gulvene måtte vanligvis gås over tre ganger. Nå holder det med en gang. Dessuten ble det virvlet opp masse støv som la seg på høyereliggende flater.

Overgangen til nytt system var ganske tung de første dagene, alle flater måtte vaskes grundig ned for å bli kvitt såpe og annet belegg. Nå går det lett, noe som betyr at renholderne også får tid til å ta mer enn det høyst nødvendige. De kan holde en bra standard hele året.

Ny organisering

Renholdet foregår nå på dagtid, mellom klokken 12 og 16. Det krever grundig organisering, men fungerer svært bra, mener Melgaard og Jahnsen.

- Vi passer på å ta klasserommene etter hvert som de blir ledige. Fordi vi er blitt langt mer synlige nå, føler vi at vi og arbeidet vårt blir mer verdsatt, sier Bente Melgaard. - Vi får god kontakt med elevene og tar dem fatt når det trengs. På den måten får vi en oppdragende funksjon også. Det virker som om det er langt mindre herping på skolen nå enn før.

Rektor Eva Kjus kan fortelle at elever som tidligere reagerte på lukt fra sterke vaskemidler har fått det mye bedre. Alle er nå spente på om man på lengre sikt vil få en medisinsk effekt på grunn av bedre inneklima, for eksempel få en nedgang i antall allergikere. - Hvis det skjer, har man oppnådd store samfunnsmessige gevinster med små investeringer, mener overingeniør Thor Helge Jahnsen.

Lenke til artikkelsamlingen til arbeidsmiljøforlaget